Det kan være fristende å si alle, når vi spør hvem disse jobbene og arbeidsplassen passer for.

Men hvis Lene Kristin Tronrud skal oppsummere, sier hun det slik:

– Det passer kanskje for folk som både har lyst på kontorjobb, og å være en del ute. Dette er en arbeidsplass med stor variasjon. Og så møter vi mange forskjellige mennesker i løpet av en dag.

Tronrud er relativt fersk rådgiver innen forurensing i enhet for plan og forvaltning, på teknisk og samfunnsutvikling i Sortland kommune.

Lene, Oda Lie Engesæth og Carl Birkelid Christiansen forteller mer enn gjerne om kinderegget som møter nyansatte på «teknisk»:

1. En kombinasjon av størrelse og faglig fellesskap som gjør at man ikke er helt alene om oppgavene.
2. Samtidig ikke større enn at alle kjenner hverandre, og man fort får utfordre seg på flere fagområder.
3. I en kommune med 10.000 innbyggere, som kan by på både urbane tilbud og spektakulær natur.

Kombinasjonen har fristet mange nok nye til at det har vært et betydelig generasjonsskifte her de seneste åra.

– Jeg er snart den eldste på min enhet, sier enhetsleder Kato Lund muntert. Han er 39.

Og snart kan det bli enda flere yngre kolleger. Kommunen har lyst ut flere stillinger denne høsten, og nå søker de to byggesaksbehandlere til faste stillinger.

Takker av etter 34 år

Mange nyansatte med høyere utdanning har bidratt til å utvikle og forynge det nevnte faglige fellesskapet.

Samtidig er fortsatt mye erfaring igjen på etaten.

Det er viktig, understreker Carl Birkelid Christiansen:

– Du blir fort kjent med folk her, og alle sitter på utrolig mye kunnskap. Det er alltid noen du kan spørre om hjelp. Og det får du fort.

Men en av de som har stått for denne kunnskapen, skal nå takke av. Han har vært så lenge i jobben at kommunen for en gangs skyld måtte skrive stillingsutlysningen helt fra bunnen av: Det fantes rett og slett ingen mal.

Når Karl Peder Haugen snart blir pensjonist, har han vært landbrukssjef i 34 år. Formelt heter det i dag fagkoordinator naturforvaltning – men det er kanskje førstnevnte navn folk flest kjenner igjen.

– Når jeg har blitt her så lenge, så betyr det nok at jeg har trivdes godt. Det har ikke vært noen stillstand, men alltid vært utvikling og nye ting i jobben.

Sortland kommune har 10.000 innbyggere.

Den blå byen ved sundet er også regionsenter, med et godt tilbud av handel, service og kultur.

Byen er også omringet av spektakulær natur. Helt øverst troner Møysalen med 1262 meter over havet.

Framsnakker blåbyen ved sundet

Etter 34 år på Sortland snakker landbrukssjef Karl Peder fortsatt sognedialekt. Han slo seg ned og etablerte familie her.

Hvor lenge de nye ansatte på teknisk og samfunnsutvikling blir i Sortland, er selvsagt vanskelig å spå.

Generasjonsskiftet i etaten de seneste åra består både av heimflyttere og tilflyttere. Begge deler har bidratt til et både faglig og sosialt miljø i kommunen.

Oda Lie Engesæth valgte Sortland for en kombinasjon av natur og faglige muligheter:

– Jeg hadde studert seks år på Østlandet. Var lei av kjedelig natur. Ville tilbake til sjø og fjell, men var ikke klar for å flytte hjem til Bergen. Natur og interesser fikk meg til å se nordover, mens kommunen og stedet gjorde at jeg valgte Vesterålen.

Hun bor i et hus med to andre rett over kommunegrensa til Hadsel, og er blant dem som ser fram mot snødekte fjell og utforkjøringer i hele regionen.

Så er det kanskje ikke urbant byliv som trekker folk til Vesterålen. Men blåbyen Sortlands størrelse og funksjon som regionsenter har «levert», slår Lene Kristin Tronrud fast:

– Jeg ble positivt overrasket over Sortland. Byen har alt jeg trenger!

Vil du jobbe med Oda, Lene, Carl & co? Meld din interesse enkelt her: