Satser tungt på Tromsø-regionen: – Et vanvittig potensial

I mars 2026 etablerte Heia Nord-Norge seg i Tromsø. Siden den gang har selskapet fått jobbe med flere spennende og faglig utfordrende rekrutteringer både i Tromsø og regionen rundt.

Nå står flere nye rekrutteringsoppdrag for tur denne høsten.

– Jeg er muligens inhabil ettersom jeg bor her, men jeg mener Tromsø-regionen er blant områdene i Europa med størst potensial. Turismen har naturlig nok fått mye oppmerksomhet den siste tiden, både på godt og vondt, men regionen er utrolig mye mer enn det, sier Magnus Joki Arild, kommunikasjonsrådgiver i Heia Nord-Norge.

Han trekker særlig fram de sterke kompetansemiljøene som finnes både i byen og i regionen rundt.

– Vi har et sterkt universitet og universitetssykehus i Tromsø. KSAT ligger langt framme innen satellitt-teknologi, og vi har en rekke private selskaper som er pionerer innenfor sine felt. Sjømatnæringen står naturligvis også sterkt, med blant annet Norges sjømatråd og Norges Råfisklag lokalisert i byen, sier Magnus og legger til:

– Ser vi utenfor Tromsø, finner vi sterke miljøer innen blant annet akvakultur, fiskeri og reiseliv på Hansnes og i Lyngen, i tillegg til solide hjørnesteinsbedrifter som Cinderella.

Samtidig mener han Tromsøs geografiske plassering gjør byen stadig mer aktuell.

– Både klimaendringer og den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at oppmerksomheten rundt nordområdene øker. Det har den for så vidt gjort lenge. Tromsø har allerede en viktig posisjon i nord, og jeg tror den bare vil bli viktigere i årene som kommer.

Markedsføring for SpareBank 1 Nord-Norge

Drømmejobben gir Preben ny energi: – Jeg trigges av å skape verdier for kundene

– Nesten to forskjellige byer

Magnus er opprinnelig fra Hammerfest og startet yrkeskarrieren som journalist i Nordlys som 19-åring.

Markedsøkonomen har siden jobbet med flere av de største virksomhetene i regionen, blant annet SpareBank 1 Nord-Norge, Norges sjømatråd og Tromsø IL.

Han har også drevet eget kommunikasjonsbyrå med hovedsete i Tromsø i seks år. Der jobbet han blant annet med kommunikasjonen rundt den nye bydelen Vervet og en rekke andre større byutviklingsprosjekter.

– Byen jeg flyttet til og byen jeg bor i i dag, er nesten to forskjellige byer. Det har vært en voldsom utvikling på mange områder. Turismen og de nye bydelene er kanskje de mest synlige eksemplene, men bak kulissene finnes det utrolig mange sterke kompetansemiljøer som stadig utvikler seg.

Utviklingen har samtidig kommet med utfordringer. Tromsø har havnet på ROBEK-lista, samtidig som kommunen står overfor betydelige utfordringer knyttet til blant annet økonomi, infrastruktur og næringer som har vokst raskt.

– Det er reelle utfordringer som må håndteres, og som naturligvis skaper en del negativitet. Samtidig mener jeg det er svært få byer i Norge som har bedre forutsetninger for å skape seg en god framtid enn Tromsø. Jeg opplever også kommuneledelsen som handlekraftig og villig til å ta nødvendige grep. Omstilling er alltid krevende, men det kan også komme mye positivt ut av slike prosesser.

Kampen om de flinke folkene

For Heia Nord-Norge er tilgangen på mennesker og kompetanse en sentral del av satsingen i Tromsø.

Magnus mener kampen om de flinke folkene vil bli en av de viktigste utfordringene for både næringslivet og offentlig sektor i årene som kommer.

Da han drev eget kommunikasjonsbyrå, ansatte han totalt over 50 mennesker i løpet av seks år. Flere av dem fikk sin første formelle jobb innen kommunikasjon og markedsføring gjennom selskapet.

– Det er lett å snakke om bygg, investeringer og nye arbeidsplasser når vi snakker om vekst. Men til syvende og sist trenger vi mennesker som skal fylle disse arbeidsplassene. Tromsø konkurrerer ikke bare med resten av Nord-Norge om de flinke folkene, men med hele landet – og på mange områder også internasjonalt.

Hvordan jobbe med rekruttering? 

Det stiller større krav til hvordan nordnorske arbeidsgivere jobber med rekruttering.

– Det holder ikke alltid å legge ut en stillingsannonse og håpe at den riktige personen finner den. Vi må klare å fortelle hvorfor akkurat denne jobben, denne virksomheten og dette stedet er verdt å flytte for.

Det er her han mener Heia Nord-Norge har en viktig rolle å spille.

Gjennom kombinasjonen av rekruttering, historiefortelling og markedsføring jobber selskapet med å synliggjøre arbeidsgivere, karrieremuligheter og livet i nord.

– Målet vårt er egentlig veldig enkelt: Vi ønsker å bringe kompetanse nordover. Men like viktig er det å finne mennesker som faktisk ønsker å bygge livene sine her. En vellykket rekruttering handler ikke bare om å få noen til å takke ja til en jobb. Vi ønsker at de skal bli værende.

Vil lokke nordlendingene hjem

Tromsø har samtidig et fortrinn mange andre steder i landsdelen ikke har. Gjennom universitetet, forskningsmiljøene, næringslivet og reiselivet har byen allerede utviklet seg til et internasjonalt møtested.

Ragnar og Cathrine flyttet storby til småbruk i Ytre Billefjord: – Det er her drømmen er

Magnus mener byen må fortsette å være attraktiv for mennesker utenfra, samtidig som det finnes et stort potensial blant dem som allerede har en tilknytning til landsdelen.

– Alle er selvfølgelig hjertelig velkommen til Nord-Norge, og vi trenger løpende tilflytting fra andre steder. Men vi blir alltid ekstra glade når utflyttede nordlendinger velger å gjøre retrett, tar med seg erfaringene og impulsene sine hjem og blir med på å skape verdier og arbeidsplasser i nord.

Han tror mange av kandidatene nordnorske virksomheter trenger allerede sitter andre steder i Norge eller utlandet.

– De kan ha tatt utdanning, fått erfaring og bygget nettverk i Oslo, Trondheim, Bergen, København eller andre steder. Klarer vi å få flere av dem hjem igjen, får vi ikke bare et menneske tilbake. Vi får også kompetansen, erfaringene og impulsene de har opparbeidet seg andre steder.

For Heia Nord-Norge handler satsingen i Tromsø derfor om mer enn å fylle enkeltstillinger.

– Vi ønsker å være med på laget til virksomhetene som skal bygge Tromsø og regionen videre. Skal vi fortsette utviklingen vi har sett de siste årene, trenger vi kapital, ideer og investeringer. Men aller mest trenger vi flinke og dedikerte folk, sier Magnus Joki Arild.