Har du ambisjoner om å bli kommunedirektør? Her er 5 gode råd som kan hjelpe deg dit

Heldigvis – kan vi si.

Hvis ingen hadde ønsket seg jobben som kommunedirektør, hadde det stått dårlig til med skole, kommunale tjenester, helse og omsorg i Norge. 

Noen må være øverste leder for administrasjonen i hver av de 357 norske kommunene. Noen må lede lederne. Og noen må være bindeleddet mellom denne administrasjonen og politikken.

De som til syvende og sist bestemmer.

Om artikkelforfatter Gard Michalsen

Gard Lehne Borch Michalsen er rådgiver, rekrutterer og daglig leder i rekrutteringsbyrået Heia Nord-Norge, og har de siste årene vært med på å rekruttere en rekke ledere til offentlig sektor.

Han har 15 års ledererfaring fra lokalaviser, nisjemedier og rikspressen. Michalsen er også folkevalgt lokalpolitiker. 

EN BLIR NEPPE utpreget populær av å være rådmann.

Lokalavisen skriver stadig at du foreslår å legge ned sykehjemsplasser og skoler.

Heldigvis kommer politikere med penger som ikke finnes, for å redde de samme skolene.

Og du får oppgaven med å redde økonomien.

Samtidig skal du være direktør for en administrasjon og organisasjon som alltid vil mangle ressurser.

Det finnes ikke nok penger, og i alle fall ikke nok mennesker, til å møte forventninger fra ansatte, politikere og innbyggere. 

Alt dette gjør jobben utfordrende. Men er kanskje også det som gjør oppgaven interessant. 

Når vi snakker med potensielle kandidater og søkere, er det nettopp kompleksiteten, ansvaret og samfunnsoppdraget som frister.

Gjelder dette deg også?

Har du ambisjoner om å bli kommunedirektør en dag?

Her er noen gode råd som kan være nyttig å ha med seg, for å komme dit.

1. Du må ha relevant lederfaring

Stillingsutlysninger for slike jobber har en tendens til å bli lange ønskelister.

De skrives gjerne av et rekrutteringsbyrå på oppdrag for et ansettelsesutvalg, der summen av mange ønsker gjør at lista blir lang.

Det kan også gjøre utlysningen utydelig. Men hva er det som til syvende og sist betyr noe?

I seleksjon av søkere er det gjerne ett punkt som i praksis trumfer alle andre: Hvilken ledererfaring du har.

• Har du erfaring med ledelse av folk og komplekse prosesser?

• Har du deltatt i eller ledet en gruppe av andre ledere?

• Og har du vært leder i offentlig sektor – gjerne en virksomhet som er politisk styrt?

Manglende «check» på et eller flere av disse tre spørsmålene kan gjøre at søkere faller ut av bunken. Særlig hvis det er mange andre som krysser av på dem.

Da betyr det gjerne lite at du mener å ha egenskapene som skal til.

Det betyr ikke at du må ha alle tre for å komme på intervju. Høyere ledelse innen komplekse organisasjoner i privat sektor kan gjøre at du blir invitert – og der får muligheten til å vise til forståelse av offentlig sektor.  

Hvis du mangler noe her, finnes det ingen snarveier for å komme dit. Enkelt sagt handler det om å søke roller som krysser av på en eller flere av disse punktene:

Søk deg mot jobber med personalansvar. Få erfaring fra å lede ledere. Og gjerne stillinger på et nivå der du du deltar i én eller flere ledergrupper. Helst i offentlig sektor, gjerne i en kommune.

Hva vil det si? En kommunedirektør kommer ofte fra stilling som kommunalsjef eller andre stillinger i øverste ledergruppe.

Å sikte mot slike roller, er gjerne det enkleste rådet.

2. Men det viktigste er kanskje at du forstår rollen

Erfaring kan få deg på intervju. Men skal du få jobben, må du vise at du har sterk rolleforståelse. Uten den vil du heller ikke lykkes i jobben.

Alle virksomheter og bransjer vil hevde at akkurat de er helt spesielle. Når det gjelder kommunal sektor er det kanskje mer sant enn mange steder. 

Ja, en kommunedirektør er toppsjef for en organisasjon med mange ansatte.

Men det betyr ikke at du bestemmer alt. Det er det kommunestyret som gjør.

Noen titalls folkevalgte, innbyggere som har fått tillit fra resten av befolkningen, vedtar planer, budsjetter og de lange linjer.

Men ikke bare det. De kommer også til å stille spørsmål om de små sakene. Slike saker får kanskje uproporsjonalt mye oppmerksomhet. Men det er også noe av det du som kommunedirektør må forstå:

Hvilke saker kan skape uro innen både organisasjon, politikk og lokalsamfunn?

Hvordan kommuniserer og håndterer vi slike saker på en klok, skjønnsom og korrekt måte?

I det bildet bør ikke svaret være at du alltid skal peke på kommuneloven. 

Ja, lovverket setter på papiret tydelige premisser for skillet mellom politikk og administrasjon.

Men dette skillet vil i praksis ikke være en skarp, rød strek.

En kommunedirektør må gjerne mene at det burde være slik. Det er sjelden en oppskrift på et langt liv i denne rollen.

Du lykkes trolig bedre med å forstå hvordan du manøvrerer klokt rundt dette skillet.

Dette punktet er også så viktig at det i noen grad kan trumfe eller erstatte punkt 1.

Det gjør at kandidater med tung politisk erfaring noen ganger kan få lederjobber i offentlig sektor, uten å være den med lengst lederfaring.

Politisk erfaring og ansvar kan være minst like komplekst som å lede virksomheter.

3. Omstillingsevne og gjennomføringskraft er ikke bare klisjeer

Stillingsannonser, media og samfunnet forøvrig er fullt av ord og uttrykk om omstilling og endring. Men dette er ikke bare klisjeer.

Offentlig sektor og særlig kommuner har strengt tatt to alternativer:

• Enten må vi omstille virksomheten, tjenestene og kompetansen kraftig.

• Ellers så kan kommunal sektor oppleve en seigpining og sakte død.

Alternativ 2 betyr som oftest ikke at kommunen går konkurs til neste år. Særlig fordi kommuner i praksis ikke kan gå konkurs.

Men gapet mellom forventninger, ressurser og kompetanse kommer til å øke. Konsulent Håvard Moe er blant dem som peker tydelig mot utviklingen.

Denne hverdagen kommer neppe som et plutselig stup. Dette blir mer som en slak bakke, hvor hverdagen blir litt mer krevende, for hvert budsjett som kommer. Elller som å koke en frosk, for dem som kjenner uttrykket. 

Som kommunedirektør er dette krevende.

Du og administrasjonen kan mene at kommunen burde legge ned en skole her. Et helsesenter der. Eller slutte å tilby hjemmetjenester med personlig assistanse to ganger om dagen til det punktet som ligger lengst mulig unna kommunesenteret.

Men du kommer neppe langt med å foreslå akkurat det på dag 2 eller 10 i jobben.

Omstillingsevne og gjennomføringskraft handler ikke bare om hva kommunen bør gjøre og hvordan organisasjonen kan gjennomføre endringene.

Ingenting av dette vil skje, om du ikke får politisk forståelse og aksept for endringene.

4. Tydelighet er bra. Relasjoner bygger tillit

Stillingsannonser spør gjerne etter en tydelig leder. Det er fornuftig.

Folk bør ikke lure på hvor de har deg, hva du tenker eller hvordan du mener organisasjonen bør jobbe.

Men tydelighet kan også misforstås.

Moderne ledelse handler ikke om å sende tydelige direktiver uten forankring, forståelse eller prosess. Og disse tre punktene lykkes du ikke med, om relasjonene mangler. 

Hva vil det si? Som toppleder må du kunne snakke med alle.

Noen mer enn andre. En kommunedirektør må ha løpende dialoger, og gjerne faste møtepunkter, med ordfører. Her er den gjerne den uformelle dialogen det viktigste.

Relasjoner bygges ikke på talerstolen. Men du kan gjøre det over en kopp kaffe hver mandag.

Som øverste leder må du også ha gode relasjoner med øvrige ledere – og tillitsvalgte.

Det betyr ikke at du og tillitsvalgte skal være enige i alt. Dere har forskjellige roller, og det ligger i sakens natur at ansatte vil være uenige. Men det koster lite å lytte.

Ja, det krever tid å bygge gode relasjoner.

Men når vanskelige saker skal gjennomføres, lykkes du bedre. Om grunnmuren består av gjensidig tillit og forståelse.

5. Det er vanskelig å planlegge karrierer i detalj. Ja, flaks kan bety noe

Disse rådene er ikke noen sannhet, og det er definitivt ikke én karrierevei eller oppskrift som kan garantere deg å bli kommunedirektør en dag.

Et generelt god råd vil være å bruke tid, ta karrierestegene, få erfaring og være klar for rollen, den dagen muligheten byr seg.

Det kommer den til å gjøre. Norge har 357 kommuner.

Hvis vi antar at snittet kanskje er 3-4 år for en toppledere, betyr det at 100 kommuner skal ansette toppleder hvert år.

Jobbene vil finnes. Og når du søker, kan det være din tur. Eller kanskje det ikke er det.

Her kan selvsagt flaks og tilfeldigheter spille inn.

Noen ganger møter du veldig sterke søkere. Kanskje det finnes en konstituert kommunedirektør som allerede har tillit og posisjon i kommunen. 

Å søke jobb kan være litt som toppidrett: Du kan ikke spå hvordan kampen ender. Men marginer og flaks er som kjent først og fremst trening og forberedelse.

Som jobbsøker vet du ikke hvordan de andre kandidatene presterer. Det du kan gjøre, er å sørge for at akkurat du har det lille ekstra.

At du på en god måte får fram det relevante i din bakgrunn og kompetanse.

Du viser en sterk rolleforståelse, som viser at du skjønner politikkens vesen.

Og fremstår med en kombinasjon av autoritet, ydmykhet og motivasjon. 

Så blir det kanskje din tur neste gang.