Hjelp, jeg har fått jobb helt der oppe! Fortvil ikke. Her er tilflytternes guide til galaksen Nord-Norge

OK. Du har fått jobb i Nord-Norge.

Stedsnavnet slutter antakeligvis på fjord. Eller øy.

Kommunen har kanskje et firesifret antall innbyggere. Eller kanskje er det bare tre.

Du skal zoome ganske langt inn på kartet for å finne busstoppet ved ditt nye hjemsted. Hvis det i det hele tatt finnes.

Sånn cirka nå begynner du å lure på om dette faktisk komme til å gå bra.

Det korte svaret er: Ja, det kommer til å bli fantastisk.

Bare ta med deg disse rådene på veien!

1. Hvor skal jeg bo, det er tomt på Finn?

Ja, det er ofte ganske tomt på Finn, når det gjelder boliger til leie.

Vi bruker ikke sånt i Nord-Norge. Du finner heller ikke noe i lokalavisen.

Her er det Facebook som gjelder. Søk opp noe sånt som Kjøpe / leie bolig [sett inn stedsnavn], så finner du gruppa hvor alle finner seg sted å bo på den nye hjemplassen din.

2. Men denne gruppa ser ut som en side for kontaktannonser?

Helt riktig. Det kommer selvsagt en del til leie-annonser. Men mange utleiere sitter nøkternt hjemme i stua og følger med hvem som flytter til bygda.

De venter på at du skriver en melding om hvem du er, hvilken jobb du har fått, hvilke hobbyer du har og hva du søker.

Og vipps, så får du innboksen full av tilbud.

Forhåpentligvis handler de fleste om boliger til leie.

3. Det går ikke buss!

Med mindre du skal til Alta, Tromsø, Harstad, Bodø eller Mo i Rana: Det går stort sett ikke buss i Nord-Norge.

Du bør nok kjøpe deg bil.

Eller være veldig glad i å sykle langt, i motvind og på slaps ni måneder i året.

4. Leiligheten var visst uten møbler

4.1 Møblene ser ut som de har stått der i 100 år

4.2 Møblene ser ut som det har vært swingersparty

Uansett hvorfor. kan det være du får lyst til å kjøpe nye møbler. Eller brukte. Det finner du også.

Bare husk at det er litt annen valuta, tilbud og etterspørsel her nord.

Det som du på Frogner kunne hentet gratis, koster gjerne ganske mye i Nord-Norge. Her er et mange som lever for (og kanskje av) å selge brukte ting.

Og ja. Det er med Tise som med Tinder: Det går ganske fort å sveipe helt her oppe.

Også når det gjelder møbler, må du finne riktig sted på Facebook. 

Det er ikke bare bare. Litt avhengig av antall innbyggere og geografi, kan du finne flere forskjellige slike grupper. De heter som oftest Kjøpe / selge / bytte [stedsnavn].

Noen ganger har du én gruppe for kommunen, og én for regionen.

Det kan også være at du har flere forskjellige grupper for samme område. Her er det nok bare å prøve seg fram.

Men du.

Husk å lese gruppereglene.

Du skjønner tidsnok hvorfor. 

5. Hva skjer det egentlig her?

Det er et godt spørsmål. Det korte svaret er som oftest:

Faktisk ganske mye! Men du må noen ganger lete litt.

Og guess what: Her er det bare å melde seg inn i Facebook-grupper. Som oftest heter de Oppslagstavla [Stedsnavn].

Men ikke i Manndalen. Det er min absolutt favorittgruppe. Her heter gruppa Manndalen!!!

Med tre utropstegn.

Når du har funnet riktig gruppe for deg, kan du se på denne som en portal til resten av universet. Dette er også litt som å leie seg bolig: Det mest effektive er ofte bare å si hei.

Hei! Jeg er ny i bygda, og lurer på om det er noen som spiller fotball i kjelleren på skolen her?

Eller kanskje korps? Isbading? Innebandy? Synger kor? Spiller bridge? Danser swing?

Før du vet ordet av det, har du fylt opp halve uka.

6. Meld deg som frivillig!

Hvis du har fulgt råd nummer 5, er sjansen stor for at du plutselig er blitt medlem i en eller annen velforening, idrettsklubb eller annen uformell sammenslutning.

Sjansen er også stor for at denne foreningen i løpet av året skal arrangere loppemarked, basar, lørdagskafe, bygdefest eller påskequiz. Og hva gjør du?

Du melder deg selvsagt som frivillig. Det finnes ingen bedre måte å bli kjent med folk på små steder, enn å rekke opp handa og si at du har lyst til å være med.

Og før du vet ordet av det igjen, har du plutselig fått et styrverv.

Særlig hvis du ikke var til stede på årsmøtet. Så det gjelder å møte opp!

Husk å ta med et brett halve rundstykker med egg og laks.

7. Men var ikke det rektoren som var politiker som var bestefar på trening som stod vakt på bygdefesten?

Det korte svaret er nok ja. I små samfunn har alle gjerne flere hatter på seg, og du møter de samme menneskene igjen i forskjellige sammenhenger.

Det betyr at ordføreren du leser om i avisen, også kan være korpsmamma.

Lensmannen dukker plutselig opp på bygdefest. Noen ganger på jobb. Andre ganger på fest.

Rektor kan være fotballtrener.

Og bli heller ikke overrasket hvis du oppdager at rektoren, lensmannen og ordføreren er søskenbarn.

8. På dette tidspunkt kan du bare si hei til alle du møter. De vet nok hvem du er

Går du forbi folk på butikken? På fjellet? Er det faktisk noen ute og går langs veien? Og er gatelysene tent, slik at du kan se dem?

Uansett hvor du møter folk i Nord-Norge, sier du hei til dem. Også om du ikke kjenner dem.

Her er det ikke sånn som i Oslo, at du må passere Ullevålseter før du begynner å hilse på fremmede. Den grensa krysser du i det øyeblikket du går ut døra.

Dessuten betyr det ikke så mye at du ikke vet hvem de er.

Hvis du har flyttet til bygda for å bli den nye læreren / politibetjenten / fastlegen eller journalisten, er nok sjansen ganske stor for at de vet hvem du er.

9. Hjelp, det står en fremmed person i gangen og ser ganske tørst ut!

Ok. Her er det minst to mulige alternativer.

Ja, det kan selvsagt være noe galt her.

Hvis du føler at dette er over 60 prosent feil, og vedkommende ser veldig tørst eller enda mer tvilsom ut, kan det være at du pent skal veilede personen ut av huset, låse døra og muligens ringe etter hjelp.

Men sjansen for dette er tilfelle, er egentlig ganske lav.

Sannssynligvis er bare noen som har lyst til å si hei og lurer på hvem du er. Det er kanskje en nabo, en venn, en bekjent eller noen du var på fest med forleden, som gikk forbi og fikk lyst på kaffe.

Det er akkurat sånn vi gjør det i Nord-Norge.

Hvordan vet du om det er tilfelle? Vel, de kommer ikke til å si det. Du må enkelt og greit spørre:

– Har du lyst på kaffe?

Og hvis svaret da er:

– Ja, gjerne!

Så er det på tide å gratulere.

Du er ferdig med level 1 på bygda i Nord-Norge og kan gå videre til neste runde!