Nord-Norge har lagt bak seg et tiår med sterk økonomisk vekst og økning i folketallet. De siste årene har høykonjunkturen avtatt noe, mens folketallet gjennom 2019 og 20 falt med 4000 innbyggere.

Men på vei ut av coronapandemien kan det være grunn optimisme:

Første kvartal 2021 antyder at folketallet i nord stiger igjen. Og coronakrisen kan gi nye muligheter for landsdelen. Lockdown har vist skyggesiden av å bo i storby, samtidig som et mer fleksibelt arbeidsmarked kan gi nye muligheter rundt bosted, arbeidssted og digital tilstedeværelse.

En av dem som følger utviklingen for næringslivet i hele Norge aller tettest er Christian Chramer (47), NHOs direktør for medlem og region. Han er tett på den akutte utviklingen på vei ut av pandemien – men ikke minst også langsiktige utfordringer.

Som kompetansetilgangen i nord. Og overfor Heia Nord-Norge deler han gjerne sine refleksjoner rundt problemstillingen.

Må synliggjøre mulighetene

– 6 av 10 bedrifter melder om at det er vanskelig eller svært vanskelig å få tak i kompetanse. Hva tenker du om det?

– Denne utfordringen har vært vedvarende over tid, og tallene er dessverre relativt stabile. De forteller om flere utfordringer, både når det gjelder å tiltrekke oss tilflyttere og å matche utdanningene med arbeidslivets behov.

– Det aller viktigste er kanskje at vi trenger kunnskap om behovene, om hvor jobbmulighetnee ligger. Slik at nåværende og fremtidige kandidater kan ta de riktige valgene, sier Chramer, og fortsetter:

– Dette er et signal til bedriftene om at de må jobbe enda mer med å synliggjøre hvor mulighetene er i dag, og hvor de trenger folk i framtida. Hvis du vet at du skal ansette 20 til de neste årene, må du fortelle dette høyt og tydelig.

Han understreker at dette også må skje i et samspill med utdanningsinstitusjoner, foreldre og ungdommer selv.

– Men dette er åpenbart et problem. Gjør næringslivet nok?

– For Nord-Norge sin del er det nok også et uttrykk for at det har vært en fantastisk utvikling med vekst i mange bransjer. Men om det gjøres nok – jeg tror vi går mot en tid med noen trendskifter når det gjelder koblinger mellom utdanning og arbeidsliv. Det er større gjensidig nysgjerrighet, og her tror jeg vi må gjøre mer. Det handler om hvilke valg unge skal gjøre, men også når det gjelder på fyll og «livslang læring».

Samarbeid og samfunn

NHO har nær 30.000 medlemsbedrifter med over en halv million medlemmer. På spørmsål om hvordan NHO som organisasjon tilrettelegger og jobber med disse problemstillingene, peker Chramer både på overordnet nivå og konkrete problemer.

Som en løpende dialog med utdanningssektoren og politisk nivå om samspill og dimensjonering. Men også akutte problemstillinger, som et skrikende behov for arbeidskraft i flere sesongbaserte næringer hvor stengte grenser skaper problemer.

– Den viktigste jobben skjer i hver og en bedrift. Hvis du skal nevne én eller to ting som alle kan gjøre noe med, hva blir det?

- Nøkkelordet er samarbeid. Samarbeid om kompetansebehovet og utdanning. Men ikke minst også med resten av samfunnet. Når en bedrift i en liten nordnorsk kommune skal vokse, så henger det sammen med dimensjonering av kommunale tilbud, og steder å bo. Ofte handler det om behovet for at en familie trenger jobb til begge to, hvor både bedrifter og offentlige arbeidsgivere i samme region kan samarbeide, sier Chramer.

– Og hvis du henter ansatte fra resten av verden, så må vi sørge for en ordentlig onboarding til samfunnet, ikke bare til kontoret. Alt fra bosetting til fritidstilbud og sosiale liv, rett og slett en involvering i lokalsamfunnet. Det er fantastisk å bo i nord, men byr vi nok på oss selv?

– Altså bli flinkere til å invitere den nye ingeniøren på fredagspils?

– Ja, for eksempel. Vise hvor den beste blåbærmarka er. Og hvor de hemmelige fiskeplassene er!

Heier fortsatt på nord

– Som områdedirektør for alle NHOs regioner antar jeg du må heie på hele landet. Er det likevel slik at du fortsatt heier litt ekstra på Nord-Norge?

– Ja, definitivt! Jeg bor her selv, har familien min her og vil at det skal fortsette å være et godt sted for mine barn og deres venner. Samtidig har jeg en drømmejobb hvor jeg får gleden av å se andre regioner og hvordan de lykkes, og jobbe for best mulig utviklig av næringslivet, selvsagt også i nord.

– Men er dette et nullsumspill? Altså; hvis Nord-Norge skulle lykkes bedre, vil andre regioner da lykkes dårligere?

– Nei, jeg tenker at potensialet her er så tydelig at det går an å lykkes uten at det skal gå på bekostning av andre. Det handler både om å utnytte ressursene vi har enda bedre, både råvarer og de menneskelige. Mye av kompetansen henter vi også utenfra Norges grenser, sier Chramer.

Som tromsøværing nyter han gledene av å bo nordå – samtidig som han i jobben som regiondirektør normalt er på kontoret i Oslo gjennom uka. 47-åringen har som pendler i flere år prøvd det som kanskje nå enda flere får øynene opp for:

At arbeidssted ikke nødvendigvis er begrenset av hjemsted. Og at man ikke må være på kontoret hver eneste dag.

– Hva tror du coronapandemien kan bety for flyttestrømmer, kompetansejakt og nordnorsk arbeidsliv?

– Det er et stort spørsmål, men for jobbmarkedet er det flere som har sett at det går an å jobbe andre plasser enn der et hovedkontor ligger. Den teknologiske utviklingen gjør at man kan være deler av uka eller måneden enn annet sted. For noen sektorer og bransjer kan det gi nye åpninger og muligheter for «distriktskontor» og ansettelsesforhold.

– Du kan for eksempel bosette deg i Nord-Norge og ha jobben i sør. Eller motsatt, sier Chramer.

Men coronapandemien er ikke bare muligheter; det har først og fremst vært en økonomisk krise med høy arbeidsledighet. Særlig innenfor bransjer og yrker med stor grad av ufaglærte arbeidstakere, som reiseliv og servering.

Og NHO-direktør Chramer har en siste advarsel, som også handler om hvordan vi kan bruke de menneskelige ressursene landsdelen allerede har:

– Pandemien har vist oss at kompetanse er viktig. Vi har fått høye ledighetstall i bransjer som vi før trodde var brennsikre jobber. Her må vi som samfunn sørge for at arbeidstakere blir bedre rustet både for disse jobbene, og har mulighet til å ta andre jobber.