Hun er opprinnelig fra Bergen, og er i dag ansatt som universitetslektor ved Nord Universitet i Bodø. Til nyttår forlater hun jobben i Bodø for å flytte nærmere sin fars røtter. 

Hun var bare syv år da han gikk bort, og hun rakk derfor aldri å bli ordentlig kjent med ham og den delen av familien som er fra Hamarøy. 

Nå ser hun fram til å oppleve livet i Salten-kommunen med 2700 innbyggere. 

– Vi rakk aldri å bli ordentlig kjent, og jeg har alltid lurt på hvor halve meg kommer fra, sier Donovan. 

Tidligere i år kom hun over en annonse fra Heia Nord-Norge om en ledig stilling som avdelingsleder ved Hamarøy bygdeheim. Kommunens eneste sykehjem. Den jobben fant hun interessant – men det skulle vise seg at hun var aktuell for mer: Kommunen inviterte henne også med i prosess for stillingen som enhetsleder pleie og omsorg. 

Slik var Hamarøy markedsført:

Her kan du får muligheter og ta ansvar innen eldreomsorgen: Bygdeheimen søker avdelingsleder

Og slik ble det. Nå flytter hun helt heim:

– Jeg ser virkelig fram til å se både soloppganger og solnedganger fra slekta sitt perspektiv i Hamarøy. Lyset i Nord-Norge har jeg blitt helt forelsket i. Øyriket, havet, villskapet, fjell og fjord. Jeg blir litt romantisk når jeg tenker på dette. Vi har et hinsides vakkert land. 

Vil oppleve livet

Hamarøy kommune benyttet seg av Heia Nord-Norge til rekruttering av flere lederstillinger i helsesektoren, og de endte opp med Ruth Donovan som tar med seg en solid dose erfaring fra hele verden. 

Hun har nemlig bodd i Storbritannia, Australia, Oslo, Bodø, og naturligvis Bergen hvor hun er fra. 

– Livet er midlertidig, og jeg mener feilen mange gjør er at de slår seg ned altfor tidlig. Man må tørre å oppleve mer gjennom et langt liv. Selv ønsker jeg ikke å sitte som 80-90-åring og tenke at jeg ikke opplevde nok, sier Donovan. 

Hamarøy er altså neste stoppested for den utadvendte kvinnen med den erketypiske bergensdialekten. Hun mener selv at de er de små lokalsamfunnene som er ryggraden i det norske samfunnet, og at Hamarøy derfor er utmerket som neste stoppested for henne.

– Det fine med de mindre stedene i Norge er at det er lokalsamfunn som evner å skape det gode livet. Det er på slike steder man bygger helsen sin, og det er der man skaper et hjem. Lokalsamfunnet er navet. 

Oscar Bodøgaards verker har blitt
Ruths favoritter på kort tid i Bodø

Ruth tar med seg alle regnbuens farger til Hamarøy

Bygge kompetanse

Nå håper hun at hennes lange erfaring, og syn på livet, kan være med på å føre Hamarøy kommunes helsetjenester inn i framtiden gjennom satsing på bærekraft, innovasjon og teknologi. 

– Jeg ønsker å bygge en helsetjeneste som er bærekraftig ikke bare i dag, men som er klar for framtida. Gjennom jobben min skal jeg sørge for at de som er ansatt i sektoren har det bra på jobb, at de har det gøy og koser seg. Da må man tenke innovasjon og teknologi. Det er dette jeg har kompetanse på, sier Donovan. 

For Ruth er det ikke bare et spørsmål om å levere helsetjenester, men å gjøre det på en kreativ og annerledes måte, der fokus på kompetanseutvikling og trivsel står sentralt for de ansatte. 

– Vi skal ikke slite ut folk, men bruke de ansatte på en god måte, og utnytte kompetansen på et fornuftig vis. Å bygge kompetanse er kjempeviktig. 

Hamarøy søker flere ansatte – les mer her:

Malin (33) fikk jobben, forlot Oslo og leide et lite hus i skogen: – Savnet nordlendinger og friheten

Godt mottatt

I dag foreleser hun om rus og psykisk helse på Nord Universitet. I bunnen er hun utdannet sykepleier fra Høgskolen i Bergen, hvor hun ble uteksaminert i 1996. Opp gjennom årene har hun bygget på kompetansen sin gjennom flere studier og kurs. Dette ønsker hun å overføre på ansatte i Hamarøy kommune. 

– Helsetjenesten er litt sånn at man ikke skal få anledning til å bygge på kompetansen sin gjennom kurs og etterutdanning. Det ønsker jeg å gjøre noe med i Hamarøy. Ingen har det bra på jobb om man ikke har noe å strekke seg etter. 

Jakten på bosted har allerede startet, og hun har vært i kontakt med flere som ønsker å få den nye enhetslederen i hus. 

Hun har fått kjenne på den nordnorske gjestfriheten, og er ikke redd for at hun blir sittende ensom og alene på Oppeid når den tid kommer. 

– Alle jeg har snakket med vil at jeg skal bo hos dem. Jeg har opplevd en sånn herlig følelse av å bli tatt i mot. I jakten på bolig har jeg kunnet velge og vrake, og jeg tror nok jeg kommer til å ha kontakt med flere som jeg valgte å ikke flytte inn hos, sier hun.