Senja har flere bygdesamfunn i stor vekst – men få tilgjengelige boliger.
Senja har flere bygdesamfunn i stor vekst – men få tilgjengelige boliger.

Skal vi få folk i de tomme husan, krever det radikale grep: Her er 4 enkle tiltak som kan virke raskt

Nord-Norge skriker etter arbeidskraft. Men de som kommer, finner ikke sted å bo. Samtidig står tomme hus til forfalls. Noe må gjøres.

Publisert

Denne uka er det 3783 ledige stillinger i Nord-Norge, ifølge Nav.no.

Antall jobber har lenge vært rekordhøyt, mens arbeidsledigheten er rekordlav. 1,4 prosent i Troms i september. 1,2 i Nordland, lavest i landet.

Dette i en tid rett før mange flere jobber er på vei. Freyr bygger batterifabrikk på Mo. Aker har enorme planer for grønn industri rundt Narvik. Lignende planer finnes i Finnmark.

Det er stort fart også i mange næringer, som sjømat, bygg og anlegg.

Mens det offentlige har et konstant behov for blant annet sykepleiere, leger og ingeniører.

Heia! Husk å følge oss på Facebook:

HER KUNNE VI snakket mye om merkevarebygging og markedsføring.

Nordnorske arbeidsgivere har mye å gå på. Heldigvis, nær sagt.

For dem som får tak i folk, oppdager fort neste problem. Når de skal finne sted å bo.

Problemet er kanskje størst utenfor byene, hvor det å bygge bolig sjelden lønner seg. Nettopp derfor er det rett og slett vanskelig å få lån. Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen har etterlyst tiltak for å gjøre det mulig å bygge.

Flere steder ser vi arbeidsgivere selv ta grep. Særlig oppdrettsselskaper, som har økonomiske muskler til det:

Brødrene Karlsen på Husøy bygger eget leilighetsbygg. Wilsgård har investert mange millioner i Torsken. Holmøy Maritime bygger lakseslakteri i Vesterålen, og forbereder seg ved å kjøpe boliger.


SAMTIDIG ER DET
ikke alle som har mulighet til å ta slike grep. Det er ikke alltid behov for det. Og paradoksalt nok:

Mange av de samme distriktene har mange tomme hus. Enhver som ferdes mye i nordnorske bygder kjenner seg igjen i dette bildet. Det såkalte demografiutvalget, ledet av Victor Norman, påpekte det samme for noen år siden:

– Det paradoksale med boligmarkeder i distriktene er at mange boliger blir stående tomme samtidig som det er boligmangel, heter det i utredningen.

Årsakene er sammensatte. Mange beholdes som feriehus. Andre står tomme fordi eierne – gjerne flere – ikke klarer å bestemme seg. Kostnadene ved å vente er gjerne lavere enn å pusse opp for utleie eller salg.

Om man i det hele tatt får igjen kostnadene.

Og skulle det skje, forsvinner mye av gevinsten i skatt.


SÅ HVA BØR
gjøres?

Det nevnte Norman-utvalget kom med mange gode forslag. Men en ny regjering måtte selvsagt finne sine egne svar, og satte i vinter i gang arbeidet med nok en distriktsmelding.

Dette arbeidet skal legges fram våren 2023. Og så starter den politiske behandlingen.

Beklager, kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik: Så god tid har du faktisk ikke. Akkurat nå blir distriktspolitikken lidende av «hver regjering, sitt utvalg»-syndromet.

For Freyr på Mo, Wilsgård på Senja og Holmøy i Vesterålen er det klekkelig likegyldig hvilken regjering som står bak utvalgene.

Det aller viktigste for Nord-Norge nå er at det faktisk skjer noe.

Og distriktsmeldingen kan ikke stå til hinder for å prøve ut nye ting.

Her er 4 veldig konkrete forslag:

1. Null skatt på utleie

Dette forslaget var også et av de sentrale fra «Norman-utvalget»:

For å gjøre boligmarkedet i distriktene mer dynamisk, må det bli mer økonomisk gunstig å selge eller leie ut boligen, heter det i utredningen.

I dag er det skattefritak for å leie ut en del av egen bolig. Det hjelper ikke de mange tomme husene i distriktet.

Et forsøk med skattefritak for utleie av alle typer boliger i distriktene kan stimulere til økt tilgang og tilgjengelighet, mente Victor Norman & co. Det har han trolig rett i.

2. Skattefradrag for oppussing til utleie

Første forslag kan stimulere til flere objekter på markedet. Samtidig er disse objektene ofte eldre boliger etter gammel standard.

Hvis leieinntektene var skattbare, kunne utleier få fradrag for oppussing. Eller streng tatt kun for vedlikehold, til den høyeste standard boligen har hatt, etter et noe komplisert regelverk.

Uten å forstyrre hele det regelverket, kunne forsøket i punkt 1 følges av et ytterligere incentiv:

Alle kostnader til oppussing eller vedlikehold av slik utleiebolig, gir et generelt skattefradrag.

3. Tilskudd for etablering av utleiedel

Så langt mye om de tomme husan. Men hva med de mange husene som har god plass, og bare én eller to beboere? Det er mange store hus på bygda som i teorien kunne huset leieboere i en kjeller eller første etasje.

Men hvis inntekten er begrenset, vil mange vegre seg for å påta seg eventuelle kostnader. Et tiltak kunne være å incentivere nettopp slik oppussing, for å etablere utleiedel og/eller heve standarden.

Det kan skje ved et enkelt, ubyråkratisk og flatt kontanttilskudd, som forutsetter at boligen bygges om, godkjennes for utleie og leies ut de neste 12 månedene.

4. Skattefritt salg av alle boliger

Så langt mye utleie. De fleste nye innbyggere vil gjerne leie i første omgang. Men når de på et tidspunkt får lyst til å kjøpe, oppdager de neste utfordring: Det fins knapt hus til salgs.

Kan man incentivere eiere til å gå et steg lengre fra å leie ut til å selge det tomme huset?

Selvsagt. For eksempel ved å gjøre salg av slik bolig helt skattefritt.

Slike tomme boliger er gjerne arvet, ikke bebodd, og da kommer fort hele salgsbeløpet som skattbar gevinst.

Men hva om eieren får beholde alt, og huset kan overtas av noen som vil bo der?

Dette kan selvsagt også omfatte dokumentavgiften - som for mange blir en ekstraskatt som hindrer salg.


DET ER VANSKELIG
å ikke se på det som en vinn-vinn-situasjonen.

Ja, på papiret vil dette si lavere skatt. Samtidig er dette utleie og salg som i dag ikke finner sted. Statens provenytap, reelt lavere skatteinntekter, er trolig meget begrenset.

Dessuten vil flere innbyggere og arbeidstakere i distriktene føre til både vekst og høyere skatteinntekter.

Altså sterke positive konsekvenser. I en tid hvor nettopp mangelen på arbeidstakere begrenser den økonomiske veksten.

Det er lønnsomt for AS Norge om flere flytter til meget lønnsomme arbeidsplasser innen sjømat eller grønn industri.

Sist, men ikke minst: Tiltak som dette kan gi ny fart for byggebransjen, i en tid hvor staten varsler full brems i offentlige investeringer.


MEN FØRST OG
fremst kan det gi folk i husan. Og det trengs mer enn noen gang.

For Nord-Norge har jobbene. Det vi mangler, er folk.

Powered by Labrador CMS