Da øyene på Helgeland en gang skulle deles ut, sto nok rødøyfjerdingene veldig langt fremme i køen, et stykke foran naboene fra Meløy. 

Deretter tok Rødøy grovt for seg, slik at kommunen endte opp med nesten like mange øyer (ca 1000) som innbyggere (ca 1100), og et kommunikasjonsmønster som i seg selv er en historie om hvordan Nord-Norge ble skapt – med båten som viktigste verktøy. 

Som en journalist en gang skrev: «I Rødøy er det meste smått, men ikke avstandene».

Joda, Kystriksveien er en vakker reise, men den tar deg bare gjennom kommunen. Båtene derimot, tar deg inn i hjertet av Rødøy, og forteller deg hva kommunen er og hva folket her er laget av. 

Du har egentlig ikke vært i Rødøy om du ikke har tatt hurtigbåten ut til øya Myken helt i vest, 32 kilometer fra fastlandet. 

Der bor det ennå 10-15 fastboende, som har kolonialbutikk og sin egen whiskeyprodusent, der du kan få det aller mest nødvendige hos Myken Seng & Suppe. Øyboerne på Myken lever godt med at de verken har veier eller biler. De er omgitt av andre kvaliteter.

Og dette er kvaliteter som er helt gratis. Uansett hvor du måtte befinne deg i Rødøy er du omgitt av storslått natur. Svartisen med breen og nasjonalparken, spennende toppturer, tre lokale naturreservat og fantastiske muligheter for jakt og fiske. 

Øyriket og fjordene innbyr til båtliv, eller en tur i det som ofte kalles «kajakkpadlernes paradis». Det er ikke det minste rart at naturen brukes som bevisst strategi for å få flere til å bosette seg i kommunen. Og på skolen lærer ungene de nødvendige verktøyene slik at de trygt og ansvarlig kan navigere og utforske det barske landskapet. 

De skal kunne sløye fisk, ro en båt, tilberede mat ute og bruke kart og kompass. Slik skaper man robuste barn.

Rødøy har ingen videregående skole, men fire grunnskoler, ett oppvekstsenter og tre barnehager plassert på de største øyene og på fastlandet, og kommunen strekker seg langt for at elevene skal ha de samme muligheter her som andre steder. 

Rødøy med sine tusen øyer og...

vakre skjærgård...

Som skapt for varme sommerkvelder

Takket være fremsynte lærere ble i 2017 de første forsøkene med digital fjernundervisning startet, et prosjekt som også ledet til et samarbeid med Nord Universitet i Bodø. Elevene kunne sitte i sitt eget klasserom og undervises av en lærer ved en av de andre skolene. På den måten kunne grendeskolene leve videre og elevene ha større valgfrihet. 

For Rødøy, som de fleste nordnorske kommuner, handler en trygg fremtid om å ta godt vare på de innbyggerne man har, og samtidig forsøke å lokke til seg innflyttere. 

Men politikerne i Rødøy har tatt strategien et steg videre, og lokker potensielle nye innbyggere med konkrete goder:

• Gratis bolig i ett år.
• Halv pris på barnehage.
• Økonomisk støtte hvis du vil kjøpe eller bygge bolig.
• Rentefritt etableringslån.

Ikke verst? Prosjektet «Prøv Rødøy» ble startet i 2023, og har allerede gitt positive og konkrete resultater.

Men ingen lever av natur og innflyttere alene. En attraktiv kommune må ha et oppegående næringsliv som skaper lokale, spennende jobber, og samtidig er det fullt mulig å leve det gode liv i Rødøy og jobbe i nabokommunene. 

I Rødøy står primærnæringene fiskeri, havbruk og landbruk sterkt. Det er nylig etablert et landbasert oppdrettsanlegg og et nytt settefiskanlegg, noe som understreker kommunens status innen oppdrett. 

Det skal søkes om nasjonal turiststi-status for det mest kjente fjellet, Rødøyløva, som vil være bra for et voksende reiseliv som gir arbeid til flere. Rødøy er, med sine mektige naturopplevelser, sin avhengighet av båten og sine mange øyer, et eksotisk slow-life-alternativ. 

Og som det heter i reklamen; her betyr «nabo» mer enn bare å bo ved siden av...