– Det er industrien som har bygget denne byen. Vi har drevet med ishockey og alpint. Nå skal vi også begynne å sykle. Narvikværingene har alltid gått med hjelm. Ja, nå kan vi snart gå med hjelm hele døgnet!

Det er en engasjert ordfører Rune Edvardsen i selveste Narvik som snakker.

Hydrogenhovedstaden Narvik, legger han til. Byen og kommunen er mer enn klar, og det fikk vi høre mer om tidlig mandag ettermiddag i den enn så lenge tomme «Rec-hallen».

Som snart skal fylles med liv.

HALLEN ER 15.000 kvadratmeter stor. Men planene som fyller rommet denne dagen er om mulig enda større:

I 2030 kan det være opp mot 500 ansatte her. TECO 2030, som selskapet også heter, skal da produsere 1,2 gigawatt med hydrogenbaserte brenselceller. Og det begynner allerede neste år:

– Tidlig i 2022 gjør vi de første ansettelsene. I løpet av året skal vi komme i gang med prøveproduksjon, sier Erling Hoftun, ansvarlig for etableringen og styreleder i Teco 2030 Innovation Center AS.

NARVIKVÆRINGENE HAR ALLTID hatt god selvtillit.

For tiden har de kanskje grunn til det også: Kampen for alpin-VM kommer stadig nærmere seier. For litt siden varslet Nordkraft og Stolt-Nielsen at de planlegger en stor batterifabrikk i byen. Og enda har det ikke gått et halvår siden Teco 2030 varslet sin etablering av hydrogenfabrikk i byen.

Sånn bare for å nevne noe.

MEN DET KUNNE gått helt annerledes.

Spoler vi tilbake åtte måneder var det helt andre planer som rådet for Teco 2030. Det meddelte styreleder Hoftun på mandagens møte, som var i regi av selskapet selv, NHO og Narvikregionen Næringsforening:

– Vi hadde gått ut offentlig med planer om å etablere oss på Østlandet et sted. Så kom det en mail fra Narvik: «Vi har fabrikk. Ta med kaffetrakter!»

E-posten kom fra Espen Knutsen og Håvard Hjallar i Pyrolysenord, som selv driver næringsvirksomhet på industriområdet. Allerede dagen etter kom representanter fra Teco 2030 på besøk. Etter noen dager var hele ledelsen i byen.

– Vi ble alle like overveldet, forteller Hoftun.

FOR PLUTSELIG TRENGTE de ikke bygge fabrikk.

Her stod 15.000 tomme kvadratmeter. Snart ti år etter at Rec la ned solcelleproduksjonen kunne bygget igjen fylles med grønn industri.

Bygget eies i dag av det statlige industriselskapet SIVA, gjennom Teknologiveien Eiendom AS. Teco 2030 har signert en langsiktig leieavtale, med opsjon for kjøp. 10. mars ble planene offentliggjort, til stor glede fra lokalsamfunnet.

MEN HVA ER det egentlig de skal gjøre, og lage?

Dette er ikke en fabrikk for å produsere hydrogen. Teco 2030 skal produsere brenselceller som kan utnytte hydrogengassen til for eksempel motorer.

– De fleste lager dette for kjøretøy. Vi skal produsere brenselceller med høyere effekt, for maritime fartøy og landbasert tungindustri, forklarer Hoftun.

Med fare for å trå feil, forenkle for mye, eller begge deler:

Brenselcellene settes sammen i stacker, som igjen settes sammen i moduler. Hver modul kan gi 400 KW strøm. Modulene kan igjen settes sammen, for eksempel i en container med åtte moduler. Det gir energi tilsvarende 3,2 MW strøm.

…les mer om planene på Teco2030.no, hvor du også kan finne denne brosjyren!

OG MANGE SLIKE skal monteres i Narvik, forklarer administrerende direktør Tore Enger.

– I 2025 skal vi produsere 400 megawatt med fuelceller, og ha mer enn 100 ansatte. Frem mot 2030 øker dette til 1,2 gigawatt. Det er like mye som et stort kjernekraftverk, sier han.

Bakteppet for produksjonen er her, som for de fleste andre industriprosjekter akkurat nå, det mye omtalte grønne skiftet. Fossil energi må skiftes ut med grønn og fornybar.

Og mens verden begynner å få gode batterier for personbiler, hjelper ikke disse for tungindustri eller store skip. Hvor CO2-utslippene er store. Det er her hydrogen kan være svaret. Eller i hvert fall ett av svarene.

Enger er ikke i tvil om potensialet:

– I 1969 fant vi det sorte gullet i form av olje. Nå finner vi det grønne gullet i form av hydrogen, sier han.

PÅ MANDAGENS MØTE var både det lokale næringslivet, samarbeidsaktører, politikere og andre. Med olje- og energiminister Tina Bru som hallens mest prominente gjest.

Regjeringen har det siste året sendt ut både hydrogenstrategi og energimelding, hvor ambisjonene er klare: Flere industriprosjekter, knutepunkter og pilotsatsinger.

Hun voktet seg vel for å love for mye, men var samtidig tydelig:

– Jeg skal ikke si hvor hydrogenhovedstaden i Norge skal være. Men dere ligger veldig godt an for alt som skal skjer her.

Samtidig er det plass for mange. Både hovedsteder, fabrikker, teknologier og energiformer.

– Hvis vi skal få til et lavutslippssamfunn frem mot 2050, trenger vi alle prosjekter og teknologier vi kan få, la Bru til.

EN SLIK ETABLERING skjer heller ikke i et vakuum. Hydrogenfabrikken gir en unik mulighet for å tiltrekke seg flere virksomheter, understreker daglig leder Svein Erik Kristiansen i Narvikregionen Næringsforening.

Her må Narvik utnytte momentet som en slik etablering gir, oppfordrer fylkesrådsleder Thomas Norvoll i Nordland, med et blikk på hva Mo i Rana akkurat nå gjør rundt batterifabrikken Freyr for å gjøre regionen mest mulig attraktiv.

Universitetet i Tromsø har et teknologitungt miljø i byen, som allerede har varslet et tett samarbeid med Teco 2030 og planene om et innovasjonssenter i fabrikkhallen.

Andre aktører ønskes også velkommen: Selve fabrikken fyller ikke hele det gigantiske bygget. Av 15.500 kvadratmeter vil Teco 2030 selv bruke opp mot 10.000 ved full drift.

Og kanskje flere etableringer kan være på vei til Ofoten. For eksempel til selve hydrogenproduksjonen. Det antydet i hvert tall Teco-sjef Tore Enger på spørsmål fra salen:

– Jeg tror hydrogenproduksjon vil komme til regionen. Det står mye i avisa, men det er ikke alt som står der. Vi snakker med mange for tiden, og det er veldig stor interesse for det som skjer her. Som også er interessant for oss, sier han.

Men hvorfor er Narvik så interessant for hydrogen, brenselceller og slik industri? Og er ikke dette som alt annet billigere å gjøre alt i lavkostland langt borte?

Det handler om tilgang på kraft. Det handler om kompetanse. Og det handler om at nordmenn faktisk er ganske effektive:

– Når vi er i full produskjon, vil kostnaden for menneskelige timer utgjøre 7-8 prosent av de totale kostnadene. Da gjør det ikke så mye at en time koster mer her enn andre steder i verden. Dessuten er vi både teknologiske og effektive, slik at vi trenger færre ansatte for de samme oppgavene, sier Enger.

MEN FÆRRE BETYR ikke «få». Flere hundre ansatte må til i løpet av de neste årene. Mange har allerede tatt kontakt med selskapet, ifølge Enger. Flere med erfaring fra nettopp Rec-fabrikken i de nå tomme lokalene.

På nyåret kommer de første stillingsutlysningene. Ballen skal snart begynne å rulle.

Og da ruller den både fort og godt, håper den fortsatt like engasjerte Narvik-ordfører Rune Edvardsen:

– En fabrikk som dette gir mange arbeidsplasser. Men det gir også grobunn for andre etableringer. Som gir enda mer arbeid og flere folk. Dette gir skatteinntekter til kommunen. Og skatteinntekter, det gir skoler, omsorg og kultur. Hva gir det?

– Jo, det gir bolyst. Det gjør at vi ser lyst på framtida, svarer Edvardsen seg selv, og legger til:

– Jeg er rett og slett sikker på at de neste hundre årene for Narvik blir veldig gode!