8558 personer flyttet ut av Oslo til andre steder i Norge første kvartal 2021. Andre kvartal var tallet 9591, viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå torsdag morgen.

Det gir en innenlandsk utflytting fra Oslo på 18.149 første halvår – over normalen på rundt 15.000 de seneste åra.

Kombinert med høy utvandring, lav innvandring og svak innenlandsk innflytting, gir det hovedstaden for første gang på lenge befolkningsnedgang i 2021. Fra 697.549 innbyggere ved nyttår, til 696.088 etter første halvår.

Hva har skjedd?

En menneskelig milkshake, kaller eksperten det. Den urbane drømmen har mistet sin glans, skal vi tro sosialantropolog Gunn Helen Øye.

Til Aftenposten i sommer sa hun det slik:

– Vi sosialantropologer kaller det «rites de passage», som består av tre deler: Før, under og etter. Pandemien har tvunget oss til å ta et oppgjør med det livet vi har levd så langt.

– Det er nesten som en menneskelig milkshake. Verdiene og ideologiene dine ristes i en shaker. Resultatet er det nye livet, og den nye deg. Du er ikke helt den samme etterpå, sier Øye.

Lakmustesten: Den første mørketida

Nord-Norge. En spektakulær arena for selfier på steder ingen skulle tru.

Sjekk alle tallene her!

Nå faller folketallet i Nord-Norge igjen. Tromsø stagnerer. Bodø, Hadsel og Harstad vokser mest

Stedet der drømmejobben din ligger og glitrer og blinker.

Stedet som skriker «Kom og ta meg!» til kajakken din.

Eller et sted så ugjestmildt og værhardt at bare de aller mest hardbarka, miljøskadde rotfesta folket har mage til å arve landsdelen?

Må du være født og oppvokst og ha tilknytning til Nord-Norge for å trives?

Kristine Karlsen (27) fra Sortland i Vesterålen mener en knallhard, årlig lakmus-test skiller menn og kvinner fra mus.

– Overlever du den første mørketida, så blir du værende, sier Kristine til Heia Nord-Norge.

Mangelen på attraktive arbeidsplasser har vært hovedgrunnen til at nordlendinger har dratt ut og blitt der. Men hva skjer når arbeidsplassen plutselig blir flyttbar?

Flyttet jobben og kjøpte hus

– Coronaen var et greit spark i ræva. Pandemien har vist oss alle at hjemmekontor går helt fint. Da kan jeg like gjerne sitte i et hus i Henningsvær som i en leilighet i Oslo, sier Kristine Karlsen.

Sammen med Pernille Elverud Tårnes driver hun selskapet Kvass Oslo på fjerde året - og nå ansetter de en tredje kollega.

De jobber i kulissene i musikkbransjen med prosjekter, festivaler og utgivelser og artister - deriblant Susanna Wallumrød og med Bydel Sagene.

I tillegg har hun en deltidsstilling som kommunikasjonsansvarlig ved Trevarefabrikken i Henningsvær. Et oppdrag hun opprinnelig hadde planer om å løse uten å nødvendigvis oppholde seg nord for polarsirkelen på heltid.

Planen var å bruke ti år på å finne ut hvor hun skulle slå rot. Halvannet år med corona speedet opp prosessen kraftig, og en ny deltaker kom inn på oppløpssida: Henningsvær.

Nå er hun huseier i nord.

– Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt at Nord-Norge var et reelt alternativ. Men selv etter en sommer med mye jobb, har jeg en helt annen følelse i kroppen. Det løfter flere tonn fra kroppen min å være her, jeg trives enormt godt.

– For min del handler det mye om havet. Det er litt merkelig, men jo nærmere havet, og jo mer rått havet er jo bedre har jeg det, både fysisk og psykisk, forteller Kristine.

D-vitaminen klar og fyr i peisen

Hun kjente også et behov for et fellesskap som stikker dypere enn det hun opplevde å ha Oslo.

– Der er det mye mer flyktig. Her er det noe annet. De som er i Henningsvær, de er i Henningsvær.

Nå leier hun ut rom til en Trevarefabrikken-kollega fra Skottland som skal tilbringe sin første vinter i Lofoten.

– Mørketida er ikke for alle, men jeg skal ha D-vitaminen klar i skapet og fyr i peisen.

Familie og natur er to faktorer som også veier tungt for vesterålingen Kristine.

Heia Nord-Norge har tidligere omtalt Evelyn som landet drømmejobben og Kristian som fikk ta med seg kontoret til Lofoten. De ville nærmere familien.

Det er de ikke alene om.

To sett besteforeldre

Litt lengre nord, på Sortland i Vesterålen:

I år flyttet Astrid Willassen (33) og Øyvind Andersen (36) fra byen i Norge med flest soltimer i året – til en nordnorsk sommer som har minnet mer om en sammenhengende, lang oktobermåned.

Valget hadde de allerede tatt for flere år siden: Ut og lufte seg. Så tilbake til familien i nord når ungene ble skoleklare.

– Vi har begge vokst opp så tett på naturen at du kan gå rett ut av døra og opp på fjellet. I Sandefjord er det ingen fjell. Vi trivdes veldig godt der, men fjell, familie og barndomsvenner har vi savnet.

Men det har krevd målretta arbeid og mye innsats for å snu nesen nordover igjen etter åtte år i Sandefjord.

Øyvind, som er offiser på Kystvakta på Sortland, lette i halvannet år for å finne en passelig tomt i nærheten av Sortland.

Og i påvente av at materialprisene skal roe seg ned før bygger sitt eget hus, trenger de et sted å mellomlande. Også det har tatt sin tid. Øyvind og Astrid fant omsider en mellomstasjon.

– Å finne både tomt og leieobjekt var overraskende vanskelig. Det overrasket oss litt å oppdage at det aller meste går på kjenning. Heldigvis ordnet det seg, og vi var jo veldig innstilt på å få det til.

– Men det kan jo være noe å tenke på for steder som ønsker seg tilflyttere, sier paret.

En ganske tøff lockdown

Både Astrid og Øyvind sin jobb ble regnet som samfunnskritiske stillinger under lockdown. Det var flere dager da barnehagen holdt åpent kun for ungene deres Aron (6) og Mina (4). Men hverdagen var ikke enkel av den grunn.

Øyvind ukependlet nordover under hele pandemien i tomme flytog-vogner og på øde flyplasser.

Astrid holdt fortet hjemme samtidig som hun jobbet fullt.

– Og det uten besteforeldre i nærheten. Det var ganske tøft, i grunn. Da kjenner man ekstra på det behovet, sier Astrid.

Nå har de to sett besteforeldre en kort biltur unna. Og ikke bare det, de har sei som skal dras over ripa. De kan ta seg en tur på havet eller bare tusle litt i skauen.

Nordnorske omdømmekampanjer viser nordlys, midnattssol, friskuser som bestiger fjell og boltrer seg i et pulserende kulturliv.

Men hvordan oppleves det for nyankomne når mørketid, stormer og klimaet slår ut i full blomst?

– Vi er vant til dette. Men jeg tror vi har godt av å vise et mer nyansert bilde av landsdelen. På mange måter er det for spesielt interesserte. Det må klaffe og du må tåle klimaet. Det kan vi være ærligere på i forkant når vi både lyser ut jobber og heier folk nordover, sier Astrid.

Astrid er utdannet psykolog, en kompetanse som regionen skriker etter. Hun har foreløpig bare møtt kollegene via skjermen på jobbintervju.

Oppstarten er like rundt hjørnet, og hun gleder seg til å bli en del av miljøet på Lofoten og Vesterålen Distriktspsykiatriske Senter. Jobbmessig var det nemlig ei meget smidig innseiling for paret.

– Lista over ledige jobber ved DPS er lang, sier Astrid.

– Sånn er det på Kystvakta også, vi trenger å rekruttere folk som vil bli værende. Å «glemme» å nevne at sola jobber turnus og er borte halve året og at det kan snø i juni virker mot sin hensikt, sier Øyvind.

– Hvis man utreder flyplassen på Stokmarknes med direkteruter og lavere priser, da tror jeg regionen blir veldig attraktiv!

Fear of missing out

Det er spesielt ett fenomen som påvirker unge voksne i livsvalgene sine, forklarer Erlend Bullvåg, førsteemanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø og prosjektleder for Indeks Nordland.

– Vår iboende frykt for å gå glipp av noe, fear of missing out, det fenomenet er der. Når man har et fritt valg, drar alltid der man er minst redd for å gå glipp av noe, sier Bullvåg til Heia Nord-Norge.

– Paradokset er at man vil gå glipp av mye uansett. Det er bare 365 dager i året, sier Bullvåg.

Bullvåg forteller at Nord-Norge har lekket ungdom sørover i generasjoner, og at flyttestrømmen fremdeles pågår. Men at fjernjobbing, turisme og helse er tre katalysatorer som virker i motsatt retning.

– Noe av tilbakekomsten vi ser nå er at dem med litt røtter, og ikke minst har fått tak i eller har tilgang til eiendom eller har en forankring i form av familie, ser at det har blitt mulig å fjernjobbe i nord. Da ser det at de faktisk kan bo her, ha en fornuftig arbeidsdag og kunne utvikle karrieren samtidig, forklarer Bullvåg.

Dessuten er det en nøkkelfaktor som er i endring: For å du vurdere noe som et reelt valg, må du vite at det eksisterer.

En undersøkelse Bullvåg presenterte i februar i år, av Nordområdesenteret ved Nord universitet i samarbeid med NHO og Civita, viser at korona trolig førte til at de unge for alvor oppdaget Nord-Norge.

Den eneste måten vi kan begrense flukten fra nord er trolig å satse på urbane sentrum

71,4 prosent av 1500 unge i alderen 20 til 40 år svarer at de enten har besøkt eller bodd i landsdelen tidligere. Det er en økning på over 22 prosent fra året før.

– Det mest interessante er at så mange unge i løpet av de to siste årene har vært i Nord-Norge for første gang i sitt liv. De har fått sin første introduksjon til Nord-Norge. Mange har nå fått et inntrykk av landsdelen og attraktivitetsfaktorene.

Hva med arbeidsmarkedet?

Men ifølge undersøkelsen er kjennskapen til arbeidsmarkedet og jobbmulighetene i nord svært lav.

– Å jobbe aktivt for å synliggjøre arbeidsmulighetene må til. Vi ser for eksempel at initiativ som Bodø i Vinden fungerer som en døråpner til landsdelen. Vi må ha et system i aksjon for at folk skal kunne ha en viss mulighet i nord. Hvis ikke kommer denne utviklingen til å stoppe etter covid-19 og langsomt gli tilbake.

• Ny jobb i nord? Sjekk over 50 ledige stillinger her!
• Du kan også registrere deg i Heia Nord-Norges kandidatbase

Evelyn landet drømmejobben heime. Kristian fikk ta med seg kontoret til Lofoten

Han beskriver at steder Lofoten lenge har hatt en tiltrekningskraft på folk som ikke nødvendigvis har tilknytning - og at dette er i frammarsj flere steder.

– De som ønsker seg tursekk med airbag i julegave, hipstere om du vil, har lenge hatt en dragning dit. Mange har ønske å kombinere livsstilen med natur og fjernjobbing. Nå ser vi at det skjer flere steder, sier Bullvåg.

12,5 prosent av de spurte i undersøkelsen fortalte at de hadde planer om å flytte på seg de neste tre årene. Men, bare 3,6 prosent svarte på det daværende tidspunktet at de vurderte Nord-Norge som fremtidig bosted.

Et mer variert arbeidsmarked står på ønskelista over ting ungdom opplyser må til for å få dem til å vurdere Nord-Norge som fremtidig bosted.

– Disse kreftene for og imot er jo veldig spennende. Så lenge kulturen for fjernjobbing blir permanent, at arbeidsgivere aksepterer det, og at systemene bygges for det, er det store muligheter for utvikling, sier Erlend Bullvåg.