Therese Korvik Berger med mannen Jim, lille Ollie, hund – og en liten til på vei.
Therese Korvik Berger med mannen Jim, lille Ollie, hund – og en liten til på vei.

Hvorfor føder vi færre barn? Det ville Therese finne ut av

Dypt inni babyboble nummer én, med nummer to på vei, ferdigstilte Bodø i Vinden-leder Therese Korsvik Berger masteroppgaven sin. Hun ville komme til bunns i hvorfor vi føder færre barn, og hvorfor vi venter så lenge.

Publisert Sist oppdatert
Heia! Husk å følge oss på Facebook:

Nyttårsaften 2019 så statsminister Erna Solberg oss dypt i øynene og sa: Få flere barn.

Uten at det nødvendigvis rykket i eggstokkene av den grunn. I 2020 ble det i følge FHI født 53 000 barn i Norge.

Det er 1500 færre enn året før og 8800 færre enn i 2009. Samlet fruktbarhetstall ble målt til 1,48 barn per kvinne.

I Nord-Norge droppet det i samme periode rett ned.

I Finnmark er antall årlig fødsler nesten halvert siden midt på 1990-tallet. I Nord-Norge har antall fødsler falt med 36 prosent, i følge tall fra SSB.

Dypt inni babybobla ferdigstilte Bodø i Vinden-leder Therese Korsvik Berger masteroppgaven der hun skulle komme til bunns i hvorfor det er slik.

Svaret kan overraske noen og enhver.

Tar rugingen på alvor

– Jeg har fått streng beskjed fra legen om å ta rugingen på alvor og ta livet med ro, sier Therese, prosjektleder for Bodø i Vinden.

Nå venter hun barn nummer to og har tilbragt en lavterskel-sommer hjemme i Bodø.

Byen hun er født i og som har vært hjemmet hennes hele livet.

Hun har som primus motor i samarbeidsprosjektet mellom kommune og næringsliv stått på barrikadene og sett Stormen reise seg, befolkninga passere 55.000 innbyggere, Glimt vinne gull og byen bli utnevnt til Europeisk kulturhovedstad 2024.

Det skjer ting i Bodø, og ingen kjenner regionen på tennene som Therese.

Og akkurat nå gjør hun den viktigste jobben, doctors orders for landet og landsdelen: Hun føder barn.

Fødselsraten er ikke noe vi bare sliter med i Nord-Norge eller norge, det er et europeisk fenomen, slår hun fast.

Med utgangspunkt i 12 informanter har hun skrellet lag etter lag av spørsmålet om hvorfor fødselsraten dropper.

Therese har prøvd å finne årsakene til fallende fødselstall.
Therese har prøvd å finne årsakene til fallende fødselstall.

– Vi har det veldig, veldig bra i dette landet. Vi er individualister og har beveget oss vekk fra en kollektiv tankegang. Før var fokus at det du gjorde skulle gagne familien. Den var ditt sikkerhetsnett når du ble gammel, når du ble syk, når du fikk barn. Nå dekker velferdsstaten deg når du trenger det, sier Therese.

Therese forklarer at denne individualistiske holdninga står sterkt i landet, samtidig som vi har enormt høye krav til oss selv.

Status

Det er nesten ingen grenser for hvor mye man skal presse inn i et ungt liv for at vi skal føle oss vellykket, sier hun.

Under arbeidet med oppgaven har hun blitt stadig mer opptatt av spørsmål som: Hva er det som gir oss status?

– Vi er ekstremt opptatt av status i dette landet. Samtidig er vi i europeisk sammenheng et av de mest konforme folkeslagene. Vi er individualister, men like. Det skal ikke mye til før vi anser noe som avvikende eller sært.

Hun forklarer at det holder ikke med Gran Canaria og yrkesretta utdanning.

Jordomseiling og mastergrad må til. Partneren skal være perfekt, og være rett for deg resten av livet. Standarden for hvilken bolig du skal bo i når du får unger er skyhøy.

– Vi jager etter status og skal briljere i både jobb, familie, hus og fritidsaktiviteter. Kun det beste er godt nok - du skal ha toppkarakter i alt. Folk tror ikke dette er direkte umulig etter å ha fått barn, men tenker at det definitivt er mye vanskeligere, sier hun.

– Og skal du bo i by, er prisene skyhøye. Da må du jobbe i forkant for å ha råd. Det er kanskje ikke rart vi prioriterer å få barn senere i livet, sier Therese.

Nå mener hun vi kan stå midt oppi et stort skifte som endrer alt.

Et kvantesprang inn i fremtiden

– Vi har tatt et kvantesprang inn i fremtiden under covid. Det har skjedd et skifte i verdisynet vårt, som endrer hvordan vi jobber og hvordan vi bor, slår hun fast.

Nylig deltok Therese på Remote Talent, et utdannings- og samskapingsprogram som har til hensikt å hjelpe mindre byer i Europa å tiltrekke seg internasjonal arbeidskraft. Programmet ble gjennomført digitalt over fire samlinger. Det jobbes for å koble «stedsuavhengige» talenter til større selskaper.

Kort sagt: Låta er at du kan bo hvor du vil og jobbe med hva du vil.

Samfunnet har lenge stått på vippen av et stort skifte, og det kan se ut for at Covid har speedet opp utviklinga enormt. Det er trendy å flytte til litt andre steder enn de store bykjernene. De har fremdeles sin tiltrekningskraft, men det skjer et skifte i retning litt mindre byer. Som Bodø, slår Therese fast.

Befolkningsutviklingen de siste kvartalene antyder at flere trekker ut av storbyen mot steder der de kan ha råd til å kjøpe seg større boliger og leve et litt roligere familieliv.

Remote talent handler om å tilrettelegge for at folk skal kunne jobbe hvor som helst. Du kan få det beste av begge verdener: Leve et fint og fritt liv på et lite sted, samtidig som du har jobben du ønker deg.

– Det har gitt et oppsving for bygda og distriktene og gir store muligheter for Nord-Norge. Da er det på tide å begynne å tenke mer internasjonalt når vi skal rekruttere folk til Nord-Norge og Salten.

Hun mener dessuten at dem som bare vil bli i en periode, ha et eventyr i Nord-Norge uten å nødvendigvis etablere seg, kan bidra til en mer mangfoldig landsdel.

– Når vi i nord sier vi ønsker oss familier og etableringer, da tenker de fleste permanente og varige innbyggere. Det betyr gjerne mennesker som allerede har en tilhørighet til nord.

– På Træna er de opptatt av å snakke om dette med midlertidige innbyggere. De er også verdifullle innbyggere de som «er innom». De som blir i to eller ti år. De har også unger i barnehage, bruker butikken, betaler skatt og har med seg verdifulle ressurser.

Snart føder Therese sitt barn nummer to.
Snart føder Therese sitt barn nummer to.

Myk milliardby

Hun har stått i bresjen for å spre et budskap om Bodø som verdens beste by. Som prosjektleder i Bodø i vinden står hun på barrikadene for en byutvikling der det investeres milliarder. Der det planlegges ny flyplass og en helt ny bydel.

Nå skal hun oppdra barn i byen hun har vært med å utvikle.

Hva ønsker hun seg i årene som kommer?

– Jeg ønsker at vi fortsetter den positive utviklinga. Bodø har hatt befolkningsvekst, men likevel ikke så høy som vi ønsket oss.

– Og uten å forsøke å være kontroversiell, håper jeg vi også kan være litt mykere i måten vi kommuniserer Bodø på. Det er et sted der de litt mykere verdiene også har plass. Her får du roa rogna og slappet av og ha god tid med familien din.

Powered by Labrador CMS