Om lag 75 prosent av innbyggerne i Vefsn bor i Mosjøen, det vil si ca 10.000 av 13.000. Det betyr at de har pakket seg sammen på en liten brøkdel av en stor kommune som strekker seg fra kyst til fjell på et så smalt punkt av Norge at Sverige ikke føles langt unna. Det er 33 mil til Bodø, 39 mil til Trondheim, men bare 10 mil til svenskegrensen. Bosetningen i lavlandsområdene er svært spredt, med ni prosent i Drevjedalen mellom Vefsnfjorden og Elsfjord, og sju prosent rundt Fustavatnet med Herringelvas dal. Dette inkluderer også området langs E6 mellom Fustavatnet og Korgfjellet.

Pulsen i Mosjøen

Industri står sterkt i Vefsn, og har alltid gjort det. Mosjøen er med rette stolt av sin industrihistorie, som strekker seg helt tilbake til 1800-tallet da engelske forretningsmenn startet med å utvinne tømmer i området. Den moderne delen av industrihistorien startet imidlertid i 1958 med åpningen av Mosjøen Aluminiumsverk, hjørnesteinsbedriften som for lengst har skiftet navn til Alcoa og i dag har rundt 750 ansatte. Men kjernevirksomheten er den samme og selskapets betydning for byen er like urokkelig; pulsen hos Alcoa er pulsen av Mosjøen. Og Vefsn. Rundt halvparten av alle sysselsatte i industrien i kommunen henter lønna si hos Alcoa.

Kraftkommune

Rundt dette selskapet er det over tid utviklet en rekke andre større og mindre industribedrifter, noe som gir store ringvirkninger og grobunn for en sterk leverandørbransje og servicevirksomhet. Mosjøen har en blomstrende verkstedindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri og trelast- og trevareindustri. Vefsn er en mellomstor kraftkommune, med hele ti kraftverk i kommunen. Med industri som verktøy har Mosjøen utviklet seg til å bli et senter for administrasjon, handel og samferdsel, og byen har dermed et jobbmarked som få andre nordnorske byer. Jurist? Vinkelner? Prosessingeniør? Sånne jobber finner du ikke overalt i Nord-Norge, noe som er en medvirkende årsak til at rundt 1000 arbeidstakere hver dag pendler inn til Mosjøen.

Mosjøen - hjertet og pulsen i Vefsn kommune

Stedet der kultur, natur og industri er viktige elementer i dagliglivet

Gammel bebyggelse

Men mennesket lever ikke av brød alene. Mosjøen har kvaliteter andre nordnorske byer ofte mangler, blant annet evnen til å ta vare på historien. Derfor kan du i dag nyte det moderne urbane bylivet i byens koselige sentrum, der Sjøgata er et godt utgangspunkt. Folk i Mosjøen liker nemlig å gå på kafé og her finner du dem på rekke og rad. Den gamle trehusbebyggelsen fra 1800-tallet er godt tatt vare på, og huser i dag alt fra overnatting til restauranter, gallerier og småbutikker som gir deg rolig puls. Og i enden av gata finner du Nord-Norges eldste hotell, fru Haugans som er bygd på slutten av 1700-tallet. I juli hvert år arrangeres Festspillene Helgeland, som avsluttes med Byfesten – og da stenges Sjøgata for biltrafikk. En opplevelse du kan få sammen med 5.000 andre i festmodus.

Investeringer

Men i Mosjøen er industri både fortid, samtid og fremtid, og de nærmeste årene står investeringene nærmest i kø, for eksempel hos Alcoa som nå satser milliarder for å øke aluminiumsproduksjonen. Investeringene vil også skape nye arbeidsplasser i grønn sektor. Selskapet Gen2Energy har planer om en storskala hydrogenproduksjon og E-fuel, som lager syntetisk drivstoff av CO₂, har også planer om å etablere seg i kommunen.

Samlet kan alle disse investeringene gi kommunen opp til 300 nye arbeidsplasser og mange flere nye innbyggere. Vefsn kommune og private aktører er allerede i gang med å løfte eiendomsmarkedet og bygge mange nye boliger. Vekst og utvikling blir mest vellykket når man er forberedt.