Nord-Norge er blitt supermakt på råvarer, teknologi og fotball. Nå må vi kreve at også Oslo tar landsdelen vår på alvor

For sannheten er at dersom Nord-Norge «stenger kranene», vil resten av verden få merke det. Dette er i utgangspunktet ingen fotballkommentar, men budskapet begynte å vokse i meg etter Bodø/Glimts maktdemonstrasjon mot Sporting på Aspmyra 11. mars 2026.

Ingen kan pirke oss nordlendinger på nesen uten at det merkes. Bodø/Glimt har styrket den nordnorske identiteten så til de grader de siste årene, og det startet kanskje på mange måter med 6-1-seieren over Roma 21. oktober i 2021. Etter dette har Glimt satt Nord-Norge på kartet, og sakte men sikkert har bevisstheten om at landsdelen vår er viktig, blitt sterkere inni meg.

Det er langt mellom strofene i Nordnorsk julesalme av Trygve Hoff. «Verg detta lille du gav oss, den dagen du flytta oss hit», til det som er realiteten i Nord-Norge i dag.

Det både håper og tror jeg mange av oss føler på i disse tider. For vi er inne i en epoke der Nord-Norge kan være stoltere enn noensinne, og det skal jeg faktabasere her og nå.

Nord-Norge er nemlig en av verdens mest konsentrerte råvareregioner – særlig sett opp mot hvor få mennesker som bor her.

Havet

En av verdens viktigste matprodusenter. I 2025 eksporterte Norge sjømat for over 181 milliarder kroner. Bare laksen alene sto for 125 milliarder, og store deler av dette produseres langs hele kysten fra Helgeland og nordover til Finnmark.

Torsk, hyse sei, kongekrabbe fra Barentshavet utgjør en betydelig del av verdens hvitfiskmarked. Barentshavet er også regnet som et av verdens mest produktive havområder, og dette deler vi med vår nabo Russland.

Rundt hver fjerde nordlending sysselsatte i nord er tilknyttet fiskeri og havbruk i en eller annen form. Ei næring som står for over 40 prosent av verdiskapningen vi har.

Kort oppsummert: Når verden spiser bacalao og sushi, samt inntar kostholdsprodukter som Omega3, er det stor sannsynlighet at dette har opprinnelse fra Nord-Norge.

Olje og gass

Olje og gass fra Nordlandskysten og Barentshavet er livsviktig. Ifølge Levertrapporten 2024, ble det året før eksportert olje og gass fra Nord-Norge for hele 172 milliarder kroner. Det er god grunn til å tro at dette kun har bedret seg.

Gasstilførselen fra Russland er sterkt redusert som følge av krigen i Ukraina, og behovet for gass fra Nord-Norge har økt betydelig mens krigen har herjet. Nei, det er kanskje ikke den måten vi vil gjøre suksess på, men det er likevel fakta.

Av den totale eksportverdien av olje- og gass sto Nord-Norge for 14 prosent i 2023. Leverandørindustrien i Nord-Norge har også blitt særdeles viktig for at råvarene som pumpes opp fra havbunnen skal nå kontinentet.

Barentshavet har blitt en strategisk energiregion også når det kommer til gassleveranser.

Kraftkrevende industri, viktige mineraler, og teknologi

Nordland fylke alene eksporterte mineraler fra kraftkrevende industri for mange, mange milliarder i 2024. Her finner man blant annet silisium og ferrolegeringer.

Rana, Salten og Glomfjord produserer metaller og silisium som er brukt i solceller, elektronikk, og batterier over hele verden. I tillegg har vi en særdeles viktig fabrikk for kvarts på Drag i Hamarøy kommune.

Hit sender amerikanerne ubehandlet kvarts for å få den renset og klar til bruk i elektronikk som verden har gjort seg helt avhengig av.Dette er global høyteknologi som man må se til Nordland for å få produsert.

I samme åndedrag kan vi nevne Skaland Graphite på Senja. Et selskap som produserer 12.000 tonn grafitt hvert år, og dermed er Europas største produsent og eksportør av sitt slag.

På Andøya skjer det store greier om dagen. Andøya Space har de siste årene bygget seg opp til å bli en av Europas viktigste rombaser. Nylig var den tyske statsministeren på besøk på Andenes for å se på fasilitetene. Tyskland har nemlig satt av 35 milliarder euro de neste fem årene til investeringer i romteknologi. Her spiller Andøya en viktig rolle.

Europas viktigste jernmalm

Narvik havn er en av Europas største utskipningshavner for jernmalm fra Sverige. Uten denne piplinen ville verden fått store utfordringer.

Jernmalmen var attraktiv for tyskerne på 40-tallet, og en stor årsak til at de verste slagene sto i Ofotfjorden. Forøvrig en særdeles underkommunisert del av den norske krigshistorien.

Med andre ord: Biler, bygg, båter og andre stålkonstruksjoner starter ofte sin reise i Ofotfjorden. Vi snakker titalls millioner tonn med svensk jernmalm som er helt avhengig av Narvik havn.

Turisme

Nord-Norge er verdens hotspot når det kommer til arktiske opplevelser og coolcation. Mens Sør-Europa koker på sommeren, strømmer turistene nordover for å komme til kjøligere klima.

På vinteren er Tromsø stedet alle asiatere vil besøke for å se nordlyset. Dette skaper store ringvirkninger for primærnæringene våre.

Hoteller, restauranter, detaljhandel, kollektivtrafikken, turistguider. Alle disse nyter godt av turistene som ønsker å se vår unike handel.

Så er det selvsagt en annen diskusjon som pågår angående sikkerhet og belastningen masseturismen påfører oss. Mens enkelte har sett seg lei på turiststrømmen, er det mange som har dette som levebrød.

Nord-Norge er ingen utpost

Konklusjonen er rimelig enkel: Vi både lever i og driver en landsdel som resten av verden er særdeles avhengig av. Dette er noe vi er nødt til å ta innover oss, og kjenne på som en del av arven vår.

Vi er under en halv million mennesker, men vi eksporterer råvarer og produkter til resten av verden for mange milliarder. Jeg er usikker på om det finnes et regnestykke som faktisk viser hvor store disse verdiene er.

Nord-Norge er ikke en utpost i verden. Vi er en av verdens viktigste råvareprovinser. Forbrukervarer som plastprodukter, mobiltelefoner, datamaskiner, klokker, fiberoptikk, GPS, solceller, biler, tog, bygg, skip, kjøkkenutstyr, regntøy, gjødsel til landbruk, er noe som lages av råvarer fra nord. I tillegg til millioner av middager verden over.

Japanerne hadde neppe hatt laks til sushien sin, hadde det ikke vært for nordnorske oppdrettsselskaper.

Hvis man legger alt dette sammen med prestasjonene til den europeiske fotballstormakten Bodø/Glimt, bør hårene på armen reise seg i stolthet av hva vi kan få til her på berget.

Vi trenger ikke hjelp fra noen for å få store ting til å skje.

Mer vilje sørfra

Det beklagelige med det hele, er at de store inntektene på våre råvarer ender opp i Oslo til syvende og sist. Der ligger alle de store hovedkontorene, og vi må stå med hua i handa hvis vi ønsker oss en asfaltflekk her nord.

Andøya Space er et godt eksempel på store investeringer og vilje, men der regjeringens vilje til investeringer på infrastruktur ikke er like stor. Store internasjonale aktører ser mot tuppen av Nordland, men samtidig har man en av Nord-Norges dårligste veiforbindelser mot anlegget.

Slik er det for svært mange industribedrifter langs kysten vår. De leverer i verdensklasse, men må forholde seg til infrastruktur som ikke holder mål. Det gjelder både veinettet og strømnettet vårt.

Dette angår i aller høyeste grad fiskeoppdretterne vi har i Nord-Norge. Her må det legges enda bedre til rette for at ikke flere lokaleide konsern selger seg ut til internasjonale aktører.

Regjeringen må for alt i verden sørge for at lokale investorer får frihet til å investere i nye fasiliteter, og fortsette å bygge småsamfunn.