Likevel, nå har hun jobbet på Måsøy folkebibliotek i snart to år. 

Ikke som bibliotekar, men som biblioteksjef. Hva skjedde?

Fra vikariat til vikariat i Oslo

I slutten av 20-årene hadde Monica både en bachelor i litteraturvitenskap og bibliotek- og informasjonsvitenskap. Hun hadde hatt praksis på flere biblioteker og tilbrakte tre måneder i arkivene til Nasjonalbiblioteket, der hun fikk vandre fritt i arkivene og titte på originalmanuskriptene til nasjonale, historiske skikkelser som Henrik Ibsen og Camilla Collett.

Men det var vanskelig å få fast jobb som bibliotekar i Oslo. Istedenfor jobbet hun med arkivering i et forsikringsselskap før hun startet på en master.

– Men jeg visste jo at jeg egentlig ville jobbe på et folkebibliotek, og skjønte til slutt at jeg da måtte utvide søkefeltet.

Fram til 2021 hadde hun alltid ansett seg selv som et bymenneske. Hun ville ikke flytte ut av Oslos ring 2. Samtidig hadde hun fått nye erfaringer i løpet av pandemien.

– Under koronapandemien fant jeg ut at det man trenger, egentlig er gode relasjoner og en jobb man liker. Jeg savnet egentlig ikke alle tilbudene i storbyen. Så hvis jeg først skulle flytte ut av Oslo for å få jobb i bibliotek, så ville jeg ikke flytte til Drammen – da var det mer aktuelt å se til andre deler av landet.

Moren sendte drømmejobben på Messenger

Det var moren som sendte henne jobbutlysningen i Måsøy kommune.

– Kommunen hadde jeg aldri hørt om. Jeg gikk inn på Google og søkte det opp på kartet, forteller Monica. 

Hun ble lettere sjokkert da hun så hvor langt nord det var, en liten øy i Finnmark med nesa ut mot Barentshavet.

– Jeg spurte moren min om hun hadde sett på kartet hvor langt nord det lå. Gjør det noe?, spurte hun da. 

Monica hadde aldri vært hverken i Troms eller Finnmark, men foreldrene oppfordret henne til å søke på bibliotekjobben.

– Da jeg fikk jobben tenkte jeg: «Dette er jo faktisk drømmejobben!» Og at det kom til å bli fint og spennende å flytte nordover, for å oppleve nye ting og møte nye mennesker.

Fra fersk bibliotekar til biblioteksjef

Fra de store vinduene til Måsøy folkebibliotek ser man ned på Havøysunds hovedgate Strandgata. 

Her ligger frisøren, klesbutikken og den nyåpnede blomsterbutikken. Ned fra bibliotekets store vinduer ser man ned på havna og båtplassen til Redningsselskapets redningsskøyte Odin. 

Det er noe helt annet enn Nasjonalbiblioteket og de sirlige, håndskrevne manusene til Henrik Ibsen og Amalie Skram.

– Her får jeg brukt hele faget mitt, sier Monica

Den siste tiden har biblioteket hatt konsert, boksirkel, juleverksted, quiz og filmvisning.

– Biblioteket er som et lite kulturhus. Og mulighetene er grenseløse. Vi skal drive med kulturell virksomhet, og det er jo alt! Det eneste som setter begrensninger er ressursene. Men det gjør også at man blir mer kreativ, sier hun.

Det tok ikke lang tid før Monica avanserte fra bibliotekar til biblioteksjef. Plutselig var hun ansvarlig for alle oppgavene i et bibliotek, som blant annet program- og arrangementsarbeid, bibliotekutvikling, samarbeid med skole og andre aktører, samlingsutvikling, prosjekter, formidling og daglig drift.

Monica er overbevist om at hun ikke hadde fått den samme muligheten i mer sentrale strøk.

– Det er et hardt arbeidsmarked for bibliotekarer, med mange vikariater, mange om beinet og få faste jobber. Det er heller ikke særlig vanlig at så unge mennesker får sjansen til å bli biblioteksjef.

Optimisme i Havøysund: Her skaper nye investeringer i det arktiske fiskeværet positive ringvirkninger

Meningsfullt og travelt

Nå har hun bodd i Havøysund, administrasjonssenteret i Måsøy kommune, i snart to år, og er glad for at hun tok sjansen på noe nytt og annerledes.

– Man oppdager fort at Norge er mer enn bare Oslo. Man får et nytt perspektiv når man snur kartet, og det tror jeg er veldig sunt, sier 31-åringen.

– I Oslo føler man seg som en liten del av et stort maskineri. Her har man mulighet til å være mye mer synlig. Det du gjør, har en direkte påvirkning. Og hvis det er noe du savner av tilbud, så kan man skape det selv og folk tar det imot med åpne armer. Jeg har aldri vært så travel som det jeg er nå, sier hun og smiler.

Da hun bodde i hovedstaden brukte hun fritiden på å gå på kafé, utstillinger og konserter. I Havøysund har hun fylt tiden med aktive verv i lokalsamfunnet.

Hun synger i det lokale koret, er styreleder i Mental Helse Måsøy, varastyremedlem i historielaget, med i komiteen til den lokale kunst- og kulturfestivalen Perla og var med på planleggingen av Byfest under sykkelrittet Artic Race.

Vervene er ikke bare mat for CV-en, men noe som gir en dyp følelse av noe meningsfullt.

– Som mennesker trenger vi å ha ting å jobbe mot, og vi trenger å se resultatene av det. Samtidig har vi alle behov for mestring, og å kjenne at man har en betydning. Det er mye lettere å kjenne på det her i Havøysund enn i Oslo.

Med forstørrelsesglass på samfunnet

Monica har også blitt politisk aktiv siden hun flyttet nordover. Hun er styremedlem i Måsøy Arbeiderparti og stilte også til valg for Ap under årets lokalvalg.

– Jeg hadde aldri vært politisk aktiv før. Men igjen, her har du direkte påvirkning i større grad enn i en storby. Politikken kommer veldig tett på, fordi man i større grad ser hvordan samfunnet fungerer på nært hold. 

– I Oslo ser du ikke hvordan ting henger sammen, du bare forventer at ting skal komme på døra, bokstavelig talt. Her ser man hvordan folk jobber hver dag for at samfunnet skal fungere.

Hvorfor flytte til Nord-Norge med småbarn? For å hoppe ut av hamsterhjulet!

Drømmer om en bløtkakebygård

Biblioteksjefen legger ikke skjul på at det var utfordrende i starten. Kanskje hadde det noe å si at hun kom til Havøysund i mørketida, uten å kjenne noen eller vite noe om den lille bygda.

– Det var tøft i starten. Jeg var overlatt til meg selv, og måtte finne ut av mye på egen hånd. Som hvor jeg skulle få tak i møbler, for eksempel. Samtidig har jeg fått mye frihet og ansvar, noe jeg kanskje ikke ville fått i like stor grad noe annet sted.

– Er det noe du savner fra Oslo?

– Jeg savner bygårder. Hvis jeg hadde vunnet i Lotto, så skulle jeg bygd en gigantisk bløtkakebygård i Havøysund som kunne vært en turistattraksjon og bolig for alle oslotilflyttere, sier hun og ler.

– Og hvis det er det jeg savner aller mest, så betyr det vel at jeg har det ganske bra her.