Men hvorfor i all verden til Havøysund? 

Akkurat dét var det mange som lurte på da vi bestemte oss for å flytte nordover. Jeg hadde bodd i Oslo over halve livet, det samme hadde samboeren min og begge barna våre var født der.

Men det er flere svar. Og finnes mange grunner til at man velger å forlate hovedstaden til fordel for et lite fiskevær med knapt tusen innbyggere. 

Her er noen av de viktigste:

Tiden som forsvant

Før jeg fikk to barn, skjønte jeg ikke helt dette med tidsklemma. Hvor vanskelig kunne det egentlig være? Hadde ikke foreldrene våre også hatt jobber og barn? Klagde de like mye? Skrev de også kronikker opp og ned i mente om alt som skulle gå opp, alt de skulle rekke?

For de av oss som fikk barn under korona, tok det litt tid før tiden plutselig ble en knapphetsressurs. Med gjenåpningen kom arrangementene, oppmøtetidene, avtalene og virusene som vi hadde glemt at eksisterte.

Tidsklemma festet grepet om husholdningen vår og strammet seg til, sånn føltes i alle fall livet i en storby uten et korps av besteforeldre eller barnevakter i umiddelbar nærhet.

Livet var en konstant jakt på tid som ikke fantes: 

Mer tid til å reise seg til og fra jobb, til å rekke barnehagen, til alle avslutninger, dugnader, foreldremøter, mer tid til å sove etter nattevåk med barna. 

Men det var ingen steder å hente tiden fra, for den eksisterte ikke. Resultatet ble heller dårlig samvittighet, en følelse av å underprestere på jobb, stress og utmattelse.

Legg sykdomsperioden post korona på toppen av det hele, som blant annet bød på syv runder med omgangssyke på seks måneder og alt for mange sykedager, så har du oss.

Det går over. Det blir bedre, var det mange som sa, de som lå noen år foran i løypa. 

Men når?

Vi orket ikke vente passivt på at det på et magisk vis skulle bli bedre når ungene ble større. For de samme menneskene som sa «det går over, det blir bedre», fortalte oss også at det var en tid de savnet. 

Denne slitsomme småbarnstiden var nesten noe de lengtet tilbake til. 

Den tiden får du aldri igjen. Sett pris på det. 

Men når?

Nå! Ble svaret vårt. 

Vi hadde ikke lyst til å vente til alt skulle bli bedre en eller annen gang i framtiden. For oss ble løsningen å prøve å bo et annet sted, et sted med mindre avstander, færre folk, færre tilbud, men med andre muligheter: mer tid sammen, mindre stress, natur og turmuligheter rett utenfor døra og mer frihet.

Å utforske sitt eget hjemland

Jeg er født i Bodø, men har bodd i Oslo siden starten av videregående. 

Og jeg elsket det. 

Å kunne dra på en utsolgt konsert midt i uka, ta båten ut til Hovedøya for å bade, ta en badstue i Bjørvika, høre en verdenskjent forfatter snakke for fullsatt sal på Litteraturhuset, ha ferskbrent kaffe på hvert eneste gatehjørne, alltid nye restauranter å teste ut, drikke en øl med solen i fjeset på Øyafestivalen eller sykle opp til Frysja for å bade etter jobb.

Alt dette elsket jeg å gjøre, men samtidig tok jeg meg selv i å tenke: 

Kanskje det er på tide å gjøre noe nytt nå? Noe helt annerledes, noe jeg ikke har gjort før, dra et sted jeg aldri har vært?

Tropedøgn og midnattssol

Og sånn endte vi opp i Havøysund. Et sted ingen av oss hadde vært før. Jeg hadde ikke en gang vært i Finnmark (eller Troms, for den saks skyld) før vi i august seilte nordover med Hurtigruta fra Bodø og to dager senere la til kai i Havøysund.

Hva hadde vi egentlig forventet? Ikke det som møtte oss, i alle fall. Det var blå himmel, sola ikke bare skinte, men stekte, og det var nærmere 30 grader. 

Vinterjakken jeg hadde på meg ble slengt inn i det lille rekkehuset som vi leier av kommunen, og vi dro rett på fisketur på kaia.

De neste dagene var ren eufori. Den kommunale boligen vår hadde spektakulær utsikt, vi speidet ut over Nordishavet og så høye, dramatiske fjell reise seg både foran og bak huset.

Her kunne man visstnok se helt til Nordkapp på en klar dag.

Vi kjørte langs den nasjonale turistvegen til Selvika og badet i kaldt og klart vann. Vi grillet, nøt den enorme boltreplassen vi hadde rundt oss, og ble tatt godt imot av alle i bygda. Endelig kom det flere småbarnsfamilier til Havøysund!

Snart kommer vinteren, men det gjør ikke noe

Nå er det ikke lenger lyst hele døgnet, tropesommer eller badetemperaturer for barna. Det er mørkt, og regnet pisker mot ruta. 

I natt var det stiv kuling og vi skjønner hvorfor søppelbøtta er utstyrt med en kjetting og en påminnelse om at man selv har ansvar for at den ikke flyr avgårde.

Barna går allerede med vinterdress. Selv har jeg kjøpt meg heldekkende varmedress og snøscootersko med temperaturgradering ned til –40°C. 

Trives vi fremdeles? Ja!

Det er det mange grunner til. 

Noen av dem er at ungene kan løpe frem og tilbake mellom rekkehusene, det er svømming i skolens svømmehall hver tirsdag, og hoppeslott i idrettshallen på søndager. 

Det tar fem minutter å gå til barnehagen, og den er attpåtil gratis. 

Det er heller ikke til å legge skjul på at dette, og de andre økonomiske fordelene med å bo i Finnmark, gir et annet pusterom enn det man har i Norges dyreste by.

Nå har vi fiskevann, bærmyr og fjelltopper rett utenfor dørstokken. 

Og blir savnet etter storbylivet eller festivalsommeren for stort, er det jo bare å sette seg på et fly til Oslo!

Vil du også? Slik er det å bo og leve i Måsøy!

Optimisme i Havøysund: Her skaper nye investeringer i det arktiske fiskeværet positive ringvirkninger