Etter åtte år tok Cathrine valget som endret livet hennes: – Det var som å få pusten tilbake

Det finnes et sted i Norge hvor ruteflyet går med helikopter. Hvor barn sykler alene langs veiene – ofte uten hendene på styret – langt utover sommerkveldene.

Idet du trer ut av helikopteret, slår lukta imot deg: et ekte fiskevær. Fiskehjeller så langt øyet rekker. Tørrfisk i et omfang de færreste har opplevd.

På Værøy er fisken selve fundamentet for livet ytterst i havgapet. Men det er menneskene som gjør stedet til noe helt eget.

– Jeg er født og oppvokst her, men bodde borte i åtte år. Nå har jeg fått med meg samboeren, kjøpt hus og flyttet hjem igjen. Det var som å få pusten tilbake, sier Cathrine Fagertun Færseth.

Vi møter den smilende 30-åringen utenfor den nyoppussede skolen. Hun jobber som helsesykepleier, med ansvar for helsestasjon, skolehelsetjeneste og ungdomstilbudet.

– Jeg trives utrolig godt. Jeg får stor tillit, mye ansvar og kan styre hverdagen min ganske fritt. Og så får jeg jobbe med utrolig fine folk. Jeg ser virkelig for meg å bli her i mange år.

Satser på Værøy 

Også på hjemmebane er det nok å henge fingrene i.

– Vi totalrenoverer et hus og satser skikkelig på livet her ute. Naturen er én ting – men det du ikke finner andre steder, er folkene. Samholdet.

Hun trekker også fram satsingen på barn og unge. Den nyoppussede skolen – med kultursal, flerbrukshall, bibliotek og svømmebasseng – har allerede blitt et viktig samlingspunkt i bygda, og har mottatt Nordnorsk arkitekturpris for sitt funksjonelle og flotte design. 

– Den nye hallen er en fantastisk investering, spesielt for barna og ungdommene våre, sier hun.

Paradis for barnefamilier 

To av dem er søstrene Leah (8) og Amalie (6).

– Jeg liker det fordi det ikke er så mye tyveri her. Og det er veldig fint i naturen. Folk er snille, og lærerne også, sier Leah.

Hun forteller om lærere som har vært der så lenge at de også underviste foreldrene hennes.

– Vi har én lærer som både mamma og pappa har hatt. Hun er skikkelig snill og flink til å forklare. Jeg elsker å være på skolen – spesielt glad i matte.

Foreldrene, Sara Mathisen og Joachim Christensen, har selv valgt å vende tilbake til øya som de omtaler som et paradis for småbarnsfamilier. 

– Vi er begge herfra, men har bodd borte noen år. Så kjøpte vi et eldre hus som vi har lagt masse tid og kjærlighet i. Nå har vi fått det akkurat slik vi drømte om, sier Sara.

Høner og drivhus 

I hagen står både drivhus og dukkehus. Høner, haner, kaniner og en katt vandrer fritt.

– Hvis jeg ikke har noe å gjøre, kan jeg bare gå til hønene, mate dem og kose meg, sier Amalie, mens hun stolt holder opp hanen Filip.

Kontrasten til bylivet er tydelig.

Her sykler barna fritt langs hovedveien, ofte til alle døgnets tider om sommeren. 

– Det er en fantastisk plass å vokse opp. Trygt, oversiktlig og nært. Du kan sende ungene ut, og du vet at det går bra, sier Joachim.

Aktivt idrettslag

Et steinkast unna ligger fotballbanen og idrettslaget – selve hjertet i bygda.

Her møter vi ildsjelen Tor-Kristian Fagertun.

– Vi har et veldig aktivt idrettslag. Over halvparten av elevene er med. Her handler det om god, gammeldags fysisk fostring. I dag trener vi ute i strålende sol – tidlig på våren. Det er helt fantastisk.

Det er lite som tyder på at framtidstroen mangler på Værøy.

Nå inviterer øysamfunnet flere til å bli en del av det.

– Vi har ro, tid og trygghet. Jeg kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted i verden, sier Sara.

– Folk er inkluderende, rause og tar vare på hverandre. Et liv på Værøy kan virkelig anbefales, legger Cathrine til.