– Tåler du å se blod?

Marthe Robertsen (22) scroller seg nedover et par år i bildegalleriet på telefonen sin.

Forbi hundrevis av bilder fra lærlingetid, de første årene på jobb og bilder av samboeren Mathias og av hunden deres, den langhårede collien Nero.

Forbi bilder av huset deres under oppussing, og drømmebadet med kanskje Nord-Norges største dusj.

Mye kan skje på fire år. Særlig når du står med ferskt fagbrev, fast jobb og blir huseier før du har bikket 20.

– Der!

Sier hun, og snur telefonen for å vise oss bildet.

Hun satt på kne og skulle åpne en pakning med fugemasse da kniven glapp. Kniven boret seg inn i låret hennes, og blodet fløt.

Sånn kan det gå - men heldigvis svært sjelden takket være strenge HMS-krav. Syv sting og en sykemelding senere kunne hun gå på foten igjen og var klar til å legge rør, montere, skru, kappe, løfte, svinge kniven – og lese bruksanvisninger.

Det er en kunst i seg selv.

– Jeg vet ikke om man noen gang blir utlært i denne jobben, man lærer noe nytt hele tiden.

Stillhet og konsentrasjon

Hun bretter ut arket og studerer nitidig bruksanvisninga. Akkurat denne modellen har hun aldri vært borti før. Redskapskassa og verktøybeltet er tjåkfullt. Der mange håndverkere blaster knallhøy radio, foretrekker Marthe stillhet. Det gir henne arbeidsro og konsentrasjon.

Øynene hennes støvsuger arket for informasjon, nå vet hun hva hun skal gjøre.

– Kan du sende meg unbrakonøkkelen, er du snill?

Eska tar hele gulvet foran henne. Hun kutter stripsene som holder det hele på plass, og vipper opp lokket. Å åpne en fersk pakke og montere nytt, er noe av det beste hun vet i denne jobben.

En jobb som tar henne til nye steder og nye oppgaver hver eneste dag.

Som i morges, da dagen startet med å hoppe på en båt og suse ut for å legge rør på et gammelt fyr. Det var før lunsj.

Etter lunsj er hun kommet til land igjen, og skal montere dusj og do i en ny fritidsbolig.

Inni eska ligger ett eneste stykke stort glass. Det skal hun nå løfte, balansere og manøvrere på plass med millimeterpresisjon – rolig og kontrollert, ingen brå bevegelser.

– Det tåler en del, sier hun, med glasset svevende foran seg midtveis i lufta.

Som ved et trylleslag kan hele glasset gå i oppløsning om det får seg et støt på feil plass. Hun plasserer beskyttende plasthetter på hjørnene og starter ferden mot badet.

Tallene som gir grunn til bekymring

Nedgangen i antall unge har vært en langvarig trend for Nord-Norge de siste 20 årene.

Ved starten av 2022 hadde landsdelen ifølge Kunnskapsbanken for Nord-Norge (KBNN) 97.420 barn og unge i alderen 0-18. Av disse var det 50.002 gutter og 47.418 jenter.

Over 15.000 av disse bor i kommuner uten treårig videregående utdanningstilbud.

Marthe Robertsen var for fire år siden blant de siste elevene som tok fagbrev i VVS og rørleggerfaget på bygglinja i nabokommunen sin Sortland, lengst nord i Nordland.

Så ble linja lagt ned, til den regionale byggebransjens store protest.

Fylket mottok 1300 underskrifter mot nedleggelsen, som mange mente ville gjøre det nærmest umulig for bygg- og anleggsbransjen i regionen å rekruttere arbeidskraft.

Tilbudet ble flyttet til nabokommunen Hadsel, og linja har per i dag ingen elever.

– Bygg- og anlegg hadde mange søkere og store klasser, så det er vel kort sagt ikke alt man forstår ved denne prosessen, sier Tor Hugo Ekran, daglig leder ved Opplæringskontoret for Nordre Nordland (OKNN) og tidligere faglærer på den nedlagte Bygg- og anleggslinja.

Han brenner for at bedrifter skal ta vare på ungdommene gjennom å tilby læreplasser. Ekran jobber tett på næringslivet i nord, hjelper bedrifter å finne motiverte lærlinger og vice versa.

– I likhet med andre bransjer har bygg- og anlegg for lite ungdom. Der har alle skoler og linjer har en jobb å gjøre med å synliggjøre tilbudene og gjøre ungdommen bevisst på tilbudene som finnes, sier Ekran.

Til tross for lave ungdomskull og for lite tilfang av lærlinger, opplever OKNN en massiv vekst i spesielt én retning:

– Vi har i dag 235 lærlinger, og kan trygt si at vi har hatt ei dobling av søkere til akvakultur og fiskeri, såkalte blå fag, opplyser Ekran.

Samtidig er rørleggeryrket det som skriker desidert mest etter rekruttering.

Sammen med annen faglært arbeidskraft topper yrket lista over kompetansen som trengs mest, tett etterfulgt av ingeniører, sjåfører, regnskapsførere og helsepersonell.

NHO er bekymret, og mener at utdanningssystemet ikke leverer godt nok på den kompetansen arbeidslivet trenger.

– Hovedproblemet er færre unge

Fylkesråd for utdanning i Nordland, Elin Eide Dahlseng (Ap), er uenig.

– Vi tilbyr byggfag ved åtte av våre skoler og rørfag er satt i gang tross lave søkertall, nettopp fordi arbeidslivet trenger den kompetansen, sier Eide Dahlseng.

Dette er tilfelle også i nabofylket Troms og Finnmark, der det i fjor ble satt i gang en rørlegger-klasse i Kirkenes med én eneste elev, ifølge NRK.

– Det blir rett og slett færre ungdommer og søkere i hele Nord-Norge, forklarer fylkesråd for utdanning Elin Eide Dahlseng.

Eide påpeker at en stor andel av ungdommene i Nord-Norge allerede velger yrkesfag.

– Vi har en veldig høy andel ungdommer som tar yrkesfag, hele 60 prosent. Hovedproblemet er færre unge nordlendinger og søkere totalt, uttaler Dahlseng.

Fylkesråden mener det viktigste som kan gjøres fra politisk hold er å jobbe med å øke gjennomføringsgraden, hindre frafall, og få de som står utenfor skole og arbeidsmarked tilbake.

– Det er et generelt problem i flere sektorer at det mangler arbeidskraft – arbeidsmarkedet er veldig stramt og Nord-Norge trenger flere folk. Det er vi ikke alene om, sier Eide.

Behov og mestringsfølelse

Et toalett som surkler. Frostrøyk i stua. Vann som pipler der det burde vært tørt.

Det er kanskje få ting vi tenker så lite over, men som samtidig er av så avgjørende betydning for hverdagen vår, som rør og avløp. Kommer ikke vannet når vi hopper i dusjen ender trivselen fort opp med å spille andrefiolin.

Det var også noe av det som tiltrakk Marthe til dette yrket.

– Jeg liker å være en del av noe større, at det er behov for det du gjør og at jobben du gjør spiller en rolle for hele byggeprosjektet. Det gir meg en stor mestringsfølelse hver eneste dag.

– Men hva skal til for å bli en god rørlegger?

Hun tenker seg om, og ser over glassveggen hun akkurat har montert.

– Du må først og fremst være handy. Og nøye. Du må bare tørre å prøve. Ikke være redd for å gjøre feil, og spørre om hjelp når du trenger det.

En varebil det står Mathias under bedriftslogoen på ruller inn på gårdsplassen og slutter seg til den røde varebilen som det står Marthe på.

De er samboere og kolleger. Sjefen er svigerfar som i årevis drev en enmannsbedrift.

Nå er etterspørselen blitt så stor at én er blitt til fem ansatte.

– En skikkelig familiebedrift. Det fungerer veldig bra, slår hun fast.

Rett ut i fast jobb med god lønn

Det kappes, sages, bores, løftes, måles, skrues, bankes, manøvreres. Så er arbeidsdagen over. Lav sol flimrer mellom trærne idet hun ser i bakspeilet på bilen og manøvrerer seg kjapt mellom material, biler og verktøy på gårdsplassen.

– Du blir god til å rygge i denne jobben, sier hun.

Hun var innom tanken på å bli snekker – men å stå ute i allslags vær ville hun helst slippe. Hun ville ha tak over hodet på jobb. Om hun i noen grad hadde en plan B, var det å bli kuldemontør.

Fagarbeider skulle hun i alle fall bli. For hvorfor ta lang utdanning og samle på studielån, når du kan få fagbrev i hånda, komme rett i full jobb og starte sitt eget liv før du fyller 20?

En gjennomsnittlig lønn for en rørlegger er ifølge Statistisk Sentralbyrå og Utdanning.no på rundt 550.000 kroner. Omtrent som en lektor, ingeniør eller mellomleder i offentlig sektor.

– Om jeg måtte valgt på nytt, og tilbudet fantes, ville jeg valgt akkurat det samme, sier Marthe.