NUSSIR-FELTET I gamle Kvalsund kommune, nå Hammerfest, ble oppdaget en gang på slutten av 70-tallet. Det omtales som en av Norges og Europas største kobberforekomster. Frem til 1978 utvinnet et tidligere selskap kobber her i et såkalt dagbrudd.

Men ressursene som ligger igjen i fjellet, er enorme.

Og snart skal det igjen bli full drift i Nussir og Ulveryggen.

– Vi har tidligere antydet 150 arbeidsplasser, direkte tilknyttet gruva. Nå ser det ut til å bli opp mot eller kanskje over 200. I tillegg kommer de indirekte effektene i hele lokalsamfunnet, sier Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir ASA.

Målet er å ha drift i gruva i løpet av 2023. Denne gang skal driften vare lenge.

– Det vi vet er at det er ressurser for flere tiår. Den eksakte størrelsen på forekomsten er uviss. Men all boring som har vært gjort, har påvist mer kobber. Derfor er det sannsynlig at mengdene er betydelig større, og kan gi drift opp mot 50 og 100 år, sier Rushfeldt.

MEN DA MÅ gruva først graves. Anleggsmaskinene må slippe til. Demonstranter må vike. Eller fjernes med makt.

For motstanden er høylytt: Naturvernorganisasjoner protesterer. Sametinget. Reindriften. Laksefiskere. Denne sommeren har demonstrantene ligget i teltleir ved Repparfjorden.

Kjendiser og politikere har kommet innom på dagsbesøk for å lenke seg fast. Greta Thunberg hevdet på sosiale medier at «2 millioner tonn giftig avfall» skulle dumpes i fjorden årlig. Det var nok til å få VG på saken.

Så langt har demonstrantene klart å hindre de første gravearbeidene ved gruva, som skulle startet i slutten av juli.

AKKURAT SOM VENTET, skal vi tro administrerende direktør Øystein Rushfeldt i Nussir ASA:

– Vi er inneforstått med at de ønsker å demonstrere. Derfor har vi også hatt løpende kontakt med Natur & Ungdom og informert dem om når og hvor det kommer maskiner, helt ned til klokkeslett. Så har de gjort sine forberedelser, varslet politiet og demonstrert, forklarer han.

Til nå har demonstrasjonene hindret oppstarten av arbeidene ved gruva. Med gruvesjefens velsignelse. Rushfeldt & co har ikke villet be politiet fjerne «lenkegjengen». Ennå.

– Hvor langt kan det fortsette?

– Vi vet ikke hvor stort behovet deres er for å markere seg og hindre arbeidet. Enn så lenge ser vi det litt an, og lar dem få oppmerksomheten de ønsker.

– Men dette er en offentlig vei på regulert industriområde med alle tillatelser. Hvis vi blir hindret lenge, må jo politiet til syvende og sist ta affære. I det lengste ønsker å unngå en slik spissing av konflikten, men det vil være opp til Natur & Ungdom.

– Det kan være at de ønsker en slik spissing?

– Det vet jeg ikke. Men jeg håper vi klarer å fortsette dialogen, sier Rushfeldt.

IFØLGE EN REPORTASJE i Nordlys har nettopp dialog vært gruvesjefens linje i møte med demonstrantene. Godt humør, selfies og samtaler.

Kanskje aller helst dialog om det Rushfeldt prøver å få oppmerksomheten mot: Verdens behov for mer kobber.

Og hvordan Nussir ifølge selskapet er blant de grønneste og beste gruveprosjektene. Et av mange som må til for å møte dette behovet.

– Opplever du at demonstrantene er interessert i å diskutere dette?

– De mest informerte og sentrale personene er med på gode diskusjoner på hvordan vi kan gjøre prosjektet enda bedre. Så er det nok andre som bare har hengt seg på, og kanskje ikke har lest noe som helst om vårt gruveprosjekt. Derfra kommer det veldig mye retorikk som ikke henger på greip. Der kan vi ikke gjøre så mye, sier Rushfeldt.

– Men jeg håper vi fortsatt kan ha en dialog om kobberutvinning. Årsaken til det økende behovet er jo øverst på agendaen til alle miljøvernorganisasjonene, og aktivister som Greta Thunberg, fortsetter han.

LES OGSÅ:

Hydrogen blåser nytt liv i hallen: Her skal det bli 500 arbeidsplasser i 2030

HER ER KANSKJE et av paradoksene med konflikten rundt Nussir: Gruvesjefen og demonstrantene burde i utgangspunktet være enig om ganske mye.

Når Øystein Rushfeldt snakker om behovet for mer kobber, handler det om klima, et grønt skifte og lavere CO2-utslipp.

– Dette er et viktig tema som er og blir veldig underkommunisert i den daglige diskusjonen og politikken. Det finnes ikke noe grønt skifte uten at vi både reduserer forbruket og effektiviserer energibruken. Men vi kommer likevel ikke bort fra at behovet for kobber vil være massivt, sier han.

Hvorfor det?

Fordi kobber er nødvendig for all produksjon, transport og forbruk av elektrisitet. Elbiler, batterier, kraftledninger og alle elektriske produkter er avhengige av kobber.

Ifølge NHO vil behovet for kobber i verden de neste 25 årene overstige alt det som er utvunnet hittil i historien. I dag importeres det meste fra utviklingsland med svakere regulering av både helse, miljø og sikkerhet, hevdes det.

– Og dette vet selvsagt naturvernerne også. Så hvor skal dette kobberet komme fra? Hvilket gruveprosjekt er best? Hvis vi er mot alle prosjekter, hvis alle sier «not in my backyard», så blir det simpelthen ikke noe grønt skifte, fortsetter Rushfeldt.

MEN GRUVEDRIFTEN ER ikke uten fotavtrykk. Selvsagt ikke, svarer Nussir-sjefen:

– Ja; i likhet med alt menneskelig opphold på kloden. Mitt, ditt og alle demonstrantenes liv krever et forbruk av metaller og mineraler som vi ikke kommer utenom, mener Rushfeldt.

Norske myndigheter har gitt alle nødvendige tillatelser, og gjennom flere klagerunder stadfestet vedtakene. Klima- og miljøverndepartementet opprettholdt i 2016 vedtaket fra Miljødirektoratet om tillatelse til gruvedrift. Tre år senere ga og opprettholdt Nærings- og fiskeridepartementet også driftskonsensjon til Nussir ASA.

Hovedpunktene fra regjeringens konklusjoner er blant annet:

• Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land er bedre enn sjødeponi i fjorden. Altså er det beste alternativene å lagre restmassene fra gruva i Repparfjorden, mener myndighetene. Landdeponi vil gi langt mer alvorlige konsekvenser for reindriftsnæringen.
• Risikoen for spredning av de deponerte massene er liten. Det er ifølge regjeringen «lite sannsynlig at sjødeponeringen vil ha negative konsekvenser for det marine naturmangfoldet og fiskebestander i Repparfjorden utenfor deponiområdet». Det er maks 10-15 prosent av fjordbunnen som kan benyttes til deponi, heter det i vedtaket.
• Med tillatelsen kommer strenge vilkår for utslipp av kjemikalier, samt overvåking av utslippene og effektene som følger. Beregninger viser lave lekkasjer fra de deponerte massene, fordi metallene vil være sterkt bundet til avfallet, heter det.

DEPONI, AVFALL OG metaller, ja. Ingen gruvedrift er uten avtrykk.

– Vi har en miljøpåvirkning. Men skal du få tak i kobber, så har det en kostnad. Uansett hvor vi gjør det. Problemet med diskusjonen er at motstanderne er bare mot. De har ingen svar på hva som er et bedre alternativ. Er det bare Chile, Peru, Mongolia og Kongo som skal drive med dette? Og vil de gjøre det på en bedre måte enn Norge?, spør han retorisk.

– Denne diskusjonen savner jeg også fra politikerne. Hvis de snakker om det grønne skiftet uten å snakke om de industrielle konsekvensene, for mineraler, gruvedrift og kraftproduksjon, så snakker de ikke sant, fortsetter Rushfeldt.

Nussir profilerer seg også på å være den første helelektriske gruven i verden:

– Målet med gruvedriften er å bidra til elektrifisering. Men hvis kobberet kommer fra gruver med store CO2-utslipp, så er den elektriske bilen din i realiteten en bløff. Utslippene er som kjent globale. Og det er ingen gruver i verden som er utslippsfri i dag. Dette er noe miljøorganisasjonenw burde snakke om.

OM STØTTEN ER svak fra miljøvernere, Sametinget og reindriften, er den sterk fra lokalsamfunnet.

LES OGSÅ:

Batterifabrikk og ny industri kan gi 10.000 flere innbyggere for Mo i Rana. Kim-André skal få fram historien

Den sjøsamiske Kvalsund kommune var positiv til planene. Kommunen rakk å halvere innbyggertallet på drøyt 50 år, til under 1000, før den nylig ble en del av Hammerfest.

Rushfeldt håper de flere hundre arbeidsplassene skal gi ringvirkninger og flere innbyggere i området.

– Vi vil bygge opp vår administrasjon i Repparfjord. Og brorparten av det totale ansatte vil være i «underjordsentreprenøren», LNS. Det vil i begynnelsen være mange som pendler inn, men erfaringen fra både Melkøya og Sydvaranger gir tro på at mange blir fastboende etterhvert, sier han, og legger til:

– I en tid der folketallet i Finnmark går ned, håper vi et prosjekt som dette alene kan bidra til å snu trenden.

– Hvor vanskelig er det å rekruttere til et nytt prosjekt som dette? Det er ganske spesialisert kompetanse dere søker?

– Ja, det er få mennesker i Norge som har vært med på å bygge opp en helt ny gruvevirksomhet. Jeg har hatt noen navn på lista i flere år, som vi har tatt kontakt med det siste året.

– Og alle navnene vi ønsket oss har takket ja, slik at vi nå har en komplett ledelse i Nussir. Et nytt og verdensledende prosjekt som vi skal etablere er heldigvis så attraktivt at vi får tak i de beste, sier Rushfeldt.

Han varsler at trykket på rekruttering fremover vil være på ingeniørkompetanse – og særlig hos underjordsentreprenøren LNS (Leonhard Nilsen & Sønner), tunnel- og gruvekonsernet med base på Andøya i Vesterålen.

OG NÅR GRUVA en gang kommer i gang, kan den fort bli lønnsom.

Nussir skal passere «break even» ved en pris på rundt 4000 dollar per tonn kobber. I vår satte kobberprisen rekord med en pris på over 10.000 dollar. Det grønne skiftet kan gi ytterligere etterspørsel, prisgalopp – og dyrere elbiler, spådde Øystein Rushfeldt selv overfor Finansavisen tidligere i år.

Nussir har allerede signert milliardkontrakter for salg av kobber fra gruva. Optimismen gir seg også utslag på finansene: I fjor høst hentet selskapet 80 millioner kroner fra nordnorske investorer, blant dem nevnte LNS. Det finansierer fasen selskapet er inne i nå.

Men enda større penger må hentes. Og det kan skje gjennom en notering på Oslo Børs sitt juniormarked Euronext Growth.

– Vi må bli fullfinansiert i løpet av det neste året. Det vil si hente knapt 1 milliard kroner, noe vi tror skal gå bra. Og da er det naturlig å vurdere en børsnotering også, sier Rushfeldt.

• ...etter at dette intervjuet ble gjort, skjedde forrige uke en hendelse der en demonstrant gikk for nært en anleggsmaskin i drift. Hendelsen bekreftes av både selskapet og Natur og Ungdom overfor iFinnmark.