Gruvevirksomheten til Sydvaranger kan komme i gang igjen etter at svenske Grangex har varslet at kjøper hundre prosent av selskapet.

Her kan svensk gruveoppkjøp skape ny optimisme: – Nå er pilene i ferd med å snu

Det svenske selskapet Grangex har inngått avtale om å kjøpe gruveselskapet Sydvaranger Mining. Nå hersker det optimisme i Sør-Varanger for en framtidig gjenåpning av malmgruvene i regionen.

Publisert Sist oppdatert
Heia! Husk å følge oss på Facebook:

I slutten av november ble det kjent at svenske Grangex har inngått avtale med amerikanske Orion Mine Finance, som i dag eier Sydvaranger Mining 100 prosent. 

Kjøpesummen er på 33 millioner dollar, som med dagens kroneverdi utgjør vel 350 millioner kroner. 

Planen er at svenskene skal gjenoppta drifta i starten av 2026, men allerede 1. januar 2024 skal Grangex overta ansvaret for drift- og vedlikehold av Sydvaranger. 

Fra pessimisme til optimisme

I november 2015 ble Sydvaranger gruve slått konkurs, og over 500 ansatte mistet jobben.

Det har lenge hersket en viss optimisme om gjenåpning av den over 100 år gamle gruva. Til nå har man ikke lyktes. 

Men nå har optimismen igjen fått fart på seg etter at Grangex kom inn i bildet, ifølge driftssjef Thomas Bækø i Sydvaranger Mining. 

– Det her er et kjempeviktig steg, og en milepæl i arbeidet med å ta Sydvaranger tilbake i markedet igjen. Å få en operasjonell eier og en industripartner som Grangex inn i prosjektet er kjempeviktig for oss, sier Bækø til Heia Nord-Norge. 

I Finnmark har pilene stort sett pekt nedover de siste årene. Flere konkurser og befolkningsnedgang har preget stort sett alle regionene lengst nord ig øst i Nord-Norge. 

Dersom oppkjøpet av Sydvaranger fører til en etterlengtet gjenåpning av gruvedriften i Sør-Varanger vil dette kunne være med på å snu den negative trenden, tror Bækø. 

– Både lokalt og regionalt vil dette føre til en stor endring, og jeg vil helt klart si at pilene kan være i ferd med å snu. 

Fakta om Sydvaranger

  • Så tidlig som i 1966 ble det påvist forekomster av jernmalm i Sør-Varanger, og i 1905 fikk Christian A. Anker utvinningsrett.
  • I 1906 ble norsk og tysk kapital investert i gruvedrifta, og det første lasset med malm gikk fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910.
  • Deretter var det drift i gruva fram til 1997, og i den perioden ble det produsert over 200 millioner tonn jernmalm.
  • De siste 15 årene fram mot 1997 ble det investert hele 470 millioner dollar i infrastruktur som fortsatt den dag i dag er i god stand.
  • På grunn av svært lave jernmalmpriser mot slutten av den kalde krigen måtte gruvedriften avvikles i 1997.
  • I 2009 ble gruva rehabilitert og driften kom i gang igjen etter at det ble investert 250 millioner dollar i nytt utstyr.
  • I denne perioden ble det utvunnet 20 millioner tonn malm og 8 millioner tonn konsentrat som ble solgt til Europa, Midtøsten og Kina.
  • Igjen ble jernmalmmarkedet svekket og selskapet gikk konkurs i 2015.

Men driftssjefen er forberedt på at det kan ta tid å komme i gang, selv om både gruveanlegget og alt utstyr er godt vedlikeholdt. 

De over 500 som mistet jobben sin forsvant over til andre yrker, eller sørover i landet. Disse blir vanskelig å få tilbake i selskapet.

– Dette er et betydelig prosjekt for Grangex, og de må få tid på seg. Vi har tidligere gått ut og presentert et studie som viser at vi snakker tett opp mot 500 millioner dollar i investeringer for å komme i gang igjen. I tillegg vil det ta tid å skaffe både utstyr og folk. 

Bjørnevatn gruveområde, Kirkenes, Sør-Varanger.

Virksomheten ved Bjørnevatn gruver kan bli gjenopptatt

Jakten på arbeidskraft

Han sier at han sover godt om natten og har ingen bekymringer når det gjelder den tekniske delen av Sydvaranger Mining. Men det å gjøre arbeidsplassen attraktiv vil kreve en god del innsats. 

– Teknisk sover vi godt, men det blir en voldsomt stor jobb å tiltrekke seg kompetansen som må til for å starte opp igjen. Det er stadig en kamp om hodene, og dette er en trend som ikke bare hersker her lokalt, men stort sett gjelder for nordområdene generelt i både Norge, Sverige og Finland. Det er løsbart, men det blir en stor utfordring. 

– Kan du si noe om når du tror gruvedriften i Sydvaranger er igang igjen? 

– Nei, det blir vanskelig. Det jeg kan si er at Sydvaranger har en oppkjøringsperiode på halvannet til to år. Dette henger sammen med leveringstid på utstyr, og å bygge en organisasjon å gjøre. 

– Nå har vi en industriell, viktig og nordisk partner på plass, og det er kjempeviktig for veien videre. Vi må glede oss over at en aktør som Grangex viser interesse for oss, sier Bækø. 

Gruveplaner også i Kvalsund

Det er ikke bare i Sør-Varanger planene om gruveaktivitet eksisterer. I flere år har selskapet Nussir jobbet med å komme i gang med gruvedrift i Kvalsund, utenfor Hammerfest. 

Planene har møtt stor motstand i flere forskjellige miljøorganisasjoner, blant annet på grunn av planene om å etablere et sjødeponi i tilknytning til gruvedriften. 

Nussir fikk tillatelse til å gå i gang med anleggsarbeid av Hammerfest kommune, men dette ble klaget inn til Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som til slutt valgte å oppheve kommunens tillatelse.

Bak klagen sto organisasjonene Stopp Nussirgruva - Redd Repparfjorden, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, samt Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening. Organisasjonene mener Hammerfest kommune begikk flere feil i saksbehandlingen. Deriblant mener de at konsekvensene for naturmangfoldet og reindrifta ikke er godt nok utredet.

Men i et intervju med iFinnmark i slutten av oktober i år uttalte direktør Øystein Rushfeldt i Nussir at han tar sikte på oppstart i Hammerfest i løpet av 2024. 

– Kommunen er det som bærer prosjektet, og som gjør at prosjektet vil komme i boks og bli realisert neste år, sa Rushfeldt i et innlegg under Arctic Operations-konferansen i Hammerfest den gang. 

Han innrømte samtidig at dette er noe han har sagt hver år, men han føler likevel at det er større grunn nå enn noensinne å slå fast at planene blir realisert. 

– Men jeg kan ikke garantere det. Vi har ikke kommet så langt at vi har en garanti, sa han under konferansen, til iFinnmark. 

Norske gruver – både fortid og framtid:

Nord-Norge har en lang historie når det kommer til gruvedrift. Nordlandsbyen Mo i Rana er i stor grad fundamentert på selskapet Rana Gruber som siden 1937 har utvinnet jernmalm. Gruvedrifta er fortsatt en viktig del av samfunnet i Rana kommune.

Noen mil lenger nord og på andre siden av Saltfjellet finner man bygda Sulitjelma i Fauske kommune som har gruvehistorie så langt tilbake som til 1700-tallet. Her var storhetstida på 1900-tallet da kobber, svovelkis og sink ble fraktet med en egen jernbane ned til utskipingshavna. Jernbanen ble senere erstattet med vei, men gruvedrifta ble gradvis nedlagt på 80-tallet.

Men det siste året har det kommet signaler om at Sulitjelma likevel kan ha en framtid innen gruvedrift. Selskapet Promin har på vegne av Ny Sulitjelma Gruver lagt fram forslag til ny detaljreguleringsplan for å kunne starte opp arbeidet med forlengelse av en eksisterende tunnel som på folkemunne kalles Rupsi stoll. Det overordnede målet med planen er å legge til rette for gruvedrift på forekomster av kobber og sink.

Narvik er også en by i Nordland med tradisjonsrik malmhistorie. Riktignok er det ingen gruvedrift i Narvik, men nordlandsbyen har siden åpningen av Ofotbanen i 1902 vært en svært viktig havn for det svenske gruveselskapet LKAB. De senere årene har lokale krefter i Norge og Sverige kjempet for å bygge dobbeltspor mellom Narvik og gruvebyen Kiruna.

Kingsrose er et norsk selskap som har siktet seg inn på utvinning av mineraler som nikkel, kobber og PGE i Norden. Så langt har Kingsrose presentert prosjekter i Råna i Narvik kommune, og i Porsanger. Selskapet har som mål å oppdage kritiske mineralforekomster for å dekarbonisere det europeiske energisystemet, skriver de på sine nettsider. 

Svalbard kommer man ikke unna når man snakker om gruvedrift i Nord-Norge. Mot slutten av 1800-tallet var det flere private investorer som fattet interesse for kullforekomstene på Spitsbergen, og for mange menn ble gruvene på øya en svært viktig inntektskilde. Gruvedrift har dannet flere små og store samfunn på Svalbard, både norske og russiske. Longyearbyen, Ny-Ålesund, og Sveagruva er de norske samfunnene, mens russerne har bygget opp Barentsburg, Pyramiden og Grumant. 

Gruve 7 i Longyearbyen var den siste kullgruva til selskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Denne ble stengt i september 2023, og dermed er det norske kullgruveeventyret på Svalbard over i historiebøkene. 

Dette er bare et lite utdrag av den nordnorske gruvehistorien, slik at vi kan gi et bilde på hvor viktig utvinning av forskjellige mineraler har vært, og kan komme til å bli i framtiden i Nord-Norge. Det er helt sikkert flere andre gode historier vi også kunne ha fortalt. 

Powered by Labrador CMS