Akuttberedskap er selve kjernen i lokalsamfunnene våre. Nå risikerer vi at grunnsteinen fjernes i deler av Hålogaland

Tirsdag 12. desember var helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol (Ap) på besøk i Lofoten. Dette i forbindelse med at akuttberedskapen ved Gravdal sykehus er foreslått nedlagt av en arbeidsgruppe utnevnt av Helse Nord. 

Bakgrunnen er store bemanningsutfordringer ved helseforetakene som ligger under Helse Nord. Noe som igjen fører til høy vikarbruk og store økonomiske utfordringer som følge av dette. 

Trond (55) har vært fangstmann på Svalbard, bygget flere turlagshytter og nesten mistet livet i snøskred. Nå har han fått drømmejobben

Og det var ingen hyggelig velkomst Kjerkhol fikk i Lofoten. Hun ble møtt av flere hundre demonstranter, bluss og tyfoner. Private bedrifter hadde latt ansatte ta fri for å vise sin misnøye mot statsråden. 

Lokalbefolkninga i hele Lofoten har reagert kraftig på nyheten om at Gravdal sykehus kan bli stående igjen som et distriktsmedisinsk senter. At akuttberedskap og fødetilbudet skal legges ned. I tillegg er det snakk om at akuttberedskapen ved Narvik sykehus skal flyttes til Harstad.

Satsing på nordområdene?

Ruth flytter til Hamarøy for å føle på arven etter faren: – Jeg rakk aldri å bli kjent med ham før han døde

Statsminister Jonas Gahr Støre har i en årrekke snakket varmt om å satse på nordområdene, og utnytte ressursene på en god måte, slik at man kan bygge lokalsamfunn i landsdelen. 

Aftenposten har til og med omtalt Støre som den statsministeren som har hatt sterkest engasjement for landets nordligste regioner i moderne tid. Likevel gjorde Arbeiderpartiet et historisk svakt resultat under kommune- og fylkesvalget høsten 2023.

Siden Støre ble statsminister i 2021 har han blitt skjøvet fra skanse til skanse, og har måttet takle krise på krise i regjeringen. Nå leder Støre en samling med statsråder som i stor grad satser på å bygge ned allerede hardt prøvede bygder over hele landsdelen. Da hjelper det lite med spede forsøk med gratis barnehage til småbarnsfamilier i Nord-Troms og Finnmark.

Selve kjernen i små samfunn er et godt helsetilbud, hvor det er trygt å slå seg ned med familien, og der man vet at man blir ivaretatt om man skulle bli syk. Stort sett hele Nord-Norge er preget av fraflytting, hvis vi ser bort fra de største byene, og nå kan vi ende opp i en situasjon hvor dette forsterkes. 

Store avstander

Det holder ikke å vite at man er en kort flytur unna sykehusene i Bodø, Harstad, Stokmarknes, og i verste fall Tromsø, dersom man skulle bli syk eller uhellet er ute. En kjøretur fra Gravdal til Harstad sykehus, som er regionens største, vil ta nesten fire timer. Til Stokmarknes tar turen nesten tre timer, dersom man kjører via Sortland. 

Et velfungerende akuttberedskap er viktig for alle som bor i regionen. Det ligger i ordet «akutt». Det må være nært. Det må være velfungerende og trygt. Da sier det seg selv at dette er reisetider som ikke er akseptable.

I Narvik står man også i fare for å miste akuttberedskapen. Arbeidsgruppa i Helse Nord foreslår å forsterke beredskapen i Harstad. Begge byene er viktige motorer i landsdelen, med mellom 20 og 25.000 innbyggere. Kjøreturen mellom byene er på halvannen til to timer, og det sier seg selv at dette er en kjøretur, eller en flytur for den saks skyld, hvor man i verste fall står i fare for å risikere liv. 

7 gode grunner til å jobbe i Finnmarkssykehuset. Sjekk dem ut og meld din interesse på 3 minutter

Uakseptabelt

Denne avstanden mellom akuttberedskapen i Oslo-regionen ville aldri blitt akseptert av innbyggerne rundt hovedstaden. Hvorfor skal man i Nord-Norge akseptere at mangel på personell skal føre til at man bygger ned helsetilbudene, foran å styrke rekrutteringen av fagfolk til helseforetakene? En nedbygging vil kun føre til at rekruttering til landsdelen, både i helseforetakene og andre bransjer, blir enda vanskeligere. 

Hva om man la ned viktige helsetilbud ved noen av de mange sykehusene rundt Oslo, med bakgrunn i at man ikke fikk tak i nok folk? Ville det blitt akseptert? På ingen måte. 

Vi får håpe at opprøret som møtte Kjerkhol i Lofoten gjør inntrykk på henne. Til Lofotposten ville ikke statsråden love noe som helst, men hun vil avvente til i april når tiltakene i Helse Nord skal avklares. Enn så lenge er Arbeiderpartiet på bunnivå i Nord-Norge. 

Ifølge NRK Nordland er oppslutningen rundt det en gang så store partiet nede på 10 prosent i Lofoten, og flere medlemmer har varslet at de melder seg ut av moderpartiet. 

Enn så lenge har jeg et håp. Det er at oppgaven ledelsen i Helse Nord ga arbeidsgruppen, var å lage mest mulig oppstandelse, slik at helseforetakene får hjelp til å øke rekrutteringen, og pynte på sine økonomiske resultater. 

Jeg håper at dette tok Ingvild Kjerkhol og Jonas Gahr Støre såpass på sengen at de åpner statskassa for å sørge for at beredskapen i Nord-Norge opprettholdes, og forsterkes.